Sakset/Fra hofta

Paris oktober 2016. Muslimske innvandrergjenger forsøker å drepe politi ved å brenne dem levende.

Den kristne tradisjonen med å vende det annet kinn til fungerer dårlig mot islam. Norske kristne organisasjoner og aviser er så blinde for islams negative sider at de ender opp med å promotere en ideologi som går imot alt de selv står for og tror på.

Sist ute er Vårt Land, som publiserer et åpent brev til den franske presidenten Macron fra en ung muslimsk afrikansk mann som vokste opp i en av Paris’ forsteder, men som selv aldri har sett eller opplevd noe «hat» fra muslimsk side. Fra balkongen på Frogner forsøker han å belære Macron om at den virkeligheten som Frankrike opplever med islamsk terror, ikke er korrekt.

Han vil ha seg frabedt at det er islam og muslimer som skaper problemene i det sekulære Frankrike. Her har vi én mann som har intergrert seg og ikke kan se at den islamske segregeringen er reell. Ja, ja.

Den 2. oktober hadde jeg hjemmekontor i den koselige leiligheten min på den fasjonable vestkanten i Oslo. Naiv som jeg var, tenkte jeg det ville være en god ide å se talen din om islamsk separatisme i Frankrike. Men skal jeg være ærlig med deg, så satte jeg nesten kakaoen i vrangstrupen. For en ung fransk mann med afrikansk bakgrunn og som vokste opp i en parisisk forstad, ble talen en real ørefik.

Huff da. Det var slemt av Macron. Han som skulle være motpolen til enda slemmere Marine Le Pen!

I sitt innlegg i Vårt Land skriver Souleymane Bah:

Er det nå jeg skal si jeg er veganer i stedet for å be om halal dersom jeg blir tilbudt svinekjøtt, tenkte jeg – for ikke å bli mistenkt for å være en mann midt i en radikaliseringsprosess?

Bah mener tydeligvis at han må skjule sin muslimske identitet. Skjønt halal-svinekjøtt er jo en ny vri, selv for unge og moderne muslimer.

Souleymane Bah har aldri sett hat, skriver han. Det er uinteressant hva Bah har sett, og dette er ingen gla’sak, for det betyr slettes ikke at hatet mot Vesten ikke finnes. Det blir jo som å si at man ikke kjenner noen som har dødd av covid-19, så da eksisterer det ikke.

Det er heller ikke noen krise i islam, ifølge Bah. Men det burde det være når så mange muslimer ikke kan tolerere Vestens frihetsverdier mens de allikevel insisterer på å bo her.

Nei, «islam er ikke i krise», Emmanuel – for å sitere deg. Og franske muslimer er ikke problemet. Vi, muslimene i Frankrike, inkludert meg selv – omtrent 8 prosent av befolkningen – er faktisk ofrene for denne språkmishandlingen.

Det er et ubestridelig faktum at noen få mennesker under dekke av å være troende muslimer ødelegger for alle andre muslimer, som praktiserer religionen sin med respekt for den franske republikkens verdier. De siste årene har jeg sett hvor leie og frustrerte mine muslimske venner er over å bli stigmatisert, diskriminert og utestengt. Men jeg har aldri sett hat.

Igjen får vi servert den forslitte historien om at de som skriker Allahu akbar ikke egentlig er troende muslimer. Hvem mener Bah kan bestemme hvem som er en ekte troende muslim? Han selv?

Og så kommer naturligvis offerrollen: «De siste årene har jeg sett hvor leie og frustrerte mine muslimske venner er over å bli stigmatisert, diskriminert og utestengt.»

Bah er overrasket over hvor interessert de franske mediene er i muslimer i Frankrike. Denne overraskelsen er nokså oppsiktsvekkende like etter enda flere terroraksjoner hvor selverklærte, troende muslimer skjærer hodene av folk.

Det som stadig overrasker meg, er de franske medienes fascinasjon for muslimer i Frankrike, både på TV og i avisene. Samtidig gjør jeg meg den samme observasjonen hver gang: Hvor er muslimene? Det er som om vi skulle sett menn på TV som gang på gang diskuterer graviditet og abort, uten at en eneste kvinne er å se på skjermen. For å være ærlig er det flaut.

Vi gjør den samme observasjonen: Hvor er muslimene? Ja, hvor i huleste er muslimene!? Hvor er de muslimske fakkeltogene, rosetogene og den enstemmige fordømmelsen av jihadistene? Og hvor mange ganger har vi etterlyst disse i løpet av de siste 10 årene? Radikaliseringen skjer ofte i moskeene. Men moskeene har kanskje heller ikke noe med islam å gjøre?

Souleymane Bah nedtoner de muslimske unge mennenes angrep på fransk politi. Han kaller det «rop om hjelp».

For tre uker siden, like etter at du hadde holdt talen din, angrep noen ungdommer politistasjonen i Champigny – der også jeg vokste opp – med fyrverkeri. Hendelsen preget overskriftene dagen etter. Man kunne lese at regjeringen din skulle komme med «tøffe motreaksjoner». Selv mener jeg det en stor feil. På ikke noe tidspunkt prøvde du å forstå motivasjonene bak angrepene på politiet. Var det et rop om hjelp?

Forstaden der jeg vokste opp, er dessverre også arnested for radikaliseringen av noen unge mennesker.

Politistasjonen i Champigny ble angrepet i oktober. Har ikke Bah fått med seg at de som forsøkte å storme politistasjonen, også hadde jernstenger? Denne mobben går til angrep hver gang politiet arresterer dem for narko-trafikk. «Rop om hjelp»?

Champigny nyttår 2018: 1000 biler påtent og rasende mobb som sparket en politikvinne i filler:

I oktober 2016 gikk mobben i Paris til angrep på politimenn etter at de hadde lurt dem i en felle i en av ghettoene. De gikk til angrep på politiet med Molotov-cocktails mens politimennene befant seg inne i bilene.

Dette klassifiserer kanskje Souleymane Bah som flere «rop om hjelp»? Eller har han en annen forklaring som rettferdiggjør at muslimer forsøker å drepe franske politimenn?

At Vårt Land ukritisk lar Souleymane Bah få fritt spillerom i hva som skulle være en kristen avis, er mildt sagt spesielt. Debattleder Dana Wanounou ble fast ansatt i stillingen i februar i år. I et intervju med sin egen avis sier hun:

– Mitt mål er at Vårt Land skal være ledende i å sette dagsorden i verdispørsmål. I tillegg kommer jeg til å jobbe aktivt for å hente inn stemmer med personlige opplevelser knyttet til aktuelle debatter. Egne opplevelser menneskeliggjør samfunnsdebatten og skaper umiddelbar gjenkjennelse mellom leser og tekst. Det er viktig å kaste lys over de personlige historiene for å få bedre grep om prinsippene vi debatterer.

Wanounou mener altså at dette innlegget var et viktig bidrag i verdidebatten og gir folk bedre grep om prinsippene som debatteres. Alt basert på en person som ikke har noen personlige opplevelser annet enn å være såret muslim som føler at Macron ga ham en ørefik for å ta opp et stort sikkerhetsproblem i Frankrike.

Ta gjerne debatten i kommentarfeltet vårt. For Vårt Land gir naturligvis ikke en slik anledning til å si seg uenig i slike «menneskeliggjorte samfunnsdebatter».

VL

Vi selger bøker av Hege Storhaug! Både enkeltvis og som bokpakke til superpris.

Kjøp Halvor Foslis bok her!