Kommentar

Bildet: Charles Murray er en hyggelig «gammel» mann, en du gjerne ville hatt som lærer. Men han er blitt brennmerket så pass mange ganger at han selv sa han «gikk på eggeskall» når han snakket om innvandring. Det var likevel klo i noe av det han sa: En lastebilsjåfør i Colorado lever også i en boble, i likhet med en handelsstatsråd. Men forskjellen er den at lastebilsjåføren ikke har makt til å gjøre noe med regjeringen i Washington. Men minister of commerce har stor makt til å gjøre noe med livet til lastsebilsjåføren. Skaden blir ekstra stor hvis han ikke engang forstår hva han gjør, sa Murray. Han har ifølge wikipedia-artikkelen om ham lært mye om makt, skade og uvitenhet av de syv årene han bodde i Thailand.

Grunnen til at Donald Trump kunne vinne valget er at USA styres av en elite som er helt i utakt med hvordan Middle America lever sine liv.

Det sa en av det konservative Amerikas fremste politiske tenkere, Charles Murray, på Civitas frokostmøte torsdag.

Det var en knusende diagnose og dom over en elite som ikke forstår og ikke bryr seg.

Diagnosen som ble stilt passer perfekt på dagens Vest-Europa og konsekvensene ser ut til å bli like ødeleggende her som i USA. Hvis ikke mer.

Mediene konstaterer at sosialdemokratiske partier ligger igjen som vrak i veigrøfta – Sosialistpartiet i Frankrike fikk litt over 6 % og kandidaten Benoit Hamon foreslo nettopp det Murray tar til orde for. En universal basic income, dvs borgerlønn.

Dette er 180 grader omdreining for Murray som tidligere har hevdet at trygder og welfare i i det lange løp skader de det er ment å hjelpe.

Hva da med borgerlønn? Modellen Murray skisserte lød som tankespinn: En lavinntektsarbeider som tjente 28.000 dollar i året skulle få borgerlønn på 10.000 $ på toppen, slik at han kunne få muligheten til å leve et anstendig liv. I teorien fornuftig. Men hva med alle som lever av svart arbeid? En borgerlønn forutsetter et kontrollsamfunn, hvis ikke vil de som tjener mer gjøre alt for å unngå skatt.

Et skatteopprør er allerede på vei, fra de unge, som ikke vil finne seg i å betale for mennesker som ikke gjør noe, enten det er gamle eller innvandrere.

Men kontrollsamfunn er stikk i strid med Murrays libertarianske verdier.

Murray er en smart fyr, han vet kanskje at ideen om personvern allerede er død. Den teknologiske utviklingen og markedskreftene har gjort den til en illusjon.

Men det er en av disse kjæledeggene venstresiden og venstreliberale liker å hylle, det gir dem en god følelse. Litt som å tisse på seg når det er kaldt.

BBC Newshour Extra hadde for et par uker siden en times program om metadata. Teknokrater fra Harvard, en Michael Kaczynski, sa vennlig og nøkternt, at personvern tilhører fortiden: Det finnes 5.000 personopplysninger om hver eneste amerikaner, eller var det 50.000? – og disse opplysningene kan alle kjøpe. De er kommersialisterte produkter.

Hvorfor tror dere alle elektroniske produkter ber om lokasjonsdata? Det er for å se hvor du kjører, hvor du bor, hvor du shopper, hva du shopper, hva du leser, hva slags sport du bedriver, om du har dyr, hvor barna dine går på skole, barnehave, hvor gamle de er, hva slags jobb du har osv. Alle disse «statuser»  – betyr at du gjør mange valg hver eneste dag som betyr at de som selger noe vil vite noe om deg. De kan spisse informasjonen til å plukke akkurat de menneskene som de henvender seg til.

Denne kunnskapen er makt, økonomisk makt, og politisk makt.

De som har utviklet denne teknologien er smarte mennesker. Murray sa at matematiske talenter tidligere ble lærere. I IT-æraen blir de ingeniører for de store techselskapene. De har høy status og de tjener godt. Noen blir søkkrike.

Murray har hele forfatterskapet vært opptatt av intelligens. Den betyr mer enn vi vil innrømme. Han har vært brutalt ærlig:

Challenging «educational romanticism,» he wrote Real Education: Four Simple Truths for Bringing America’s Schools Back to Reality. His «four simple truths» are as follows:

  1. Ability varies.

  2. Half of all children are below average.

  3. Too many people are going to college.

  4. America’s future depends on how we educate the academically gifted.[36]

Som en god sosialdemokrat vet: Slikt kan man ikke si. For disse lovene oppheves av en annen: De smarte menneskene kan ikke leve med vissheten om at de er en elite. Derfor forkler de sin status bak omsorg for de svake.

Den politiske samtalen de siste tyve år er historien om en voksende elite som dyrker frem en tabuisering av de reelle forskjeller i samfunnet og årsakene til dem.

Murray var inne på det: Borgerrettsbevegelsen var et vannskille. Det skjedde noe med 50-tallets amerikanere. De tok inn over seg hvordan det var å være svart, hva de svarte hadde gjennomlevd.

Men for ikke å såre de svarte, for ikke å gjenta fortidens feil, begynte hvite amerikanere å gå i ring rundt problemene. Det var ting man ikke snakket om. Hvite skulle ikke definere svarte. Da feminismen kom ble det utvidet til å gjelde sexisme. Menn skulle passe munnen sin. Da minoriteters representasjon ble en issue og kvotering ble innført, måtte man vokte seg for å sammenligne. Så kom identity politics hvor identiteten ble hudfarve, kjønn eller religion.

Ingen av delene kunne berøres på en kritisk måte. Det ble innført bestemte talemåter, særlig på universitetene. De ble safe spaces.

Murray beklaget dette. Han har selv fått merke det på kroppen. Southern Poverty Law Center har stemplet ham som en hvit supremasist. Derfor var Murray svært forsiktig i hva han sa om innvandring og gikk noen ganger langt i retning av politisk korrekthet, som når han sa innvandring var en vinn-vinn.

Han gikk ikke nærmere inn på hvordan Southern Poverty Law Center har gått fra å være en NGO som overvåket svartes rettigheter til å bli en rasistisk anti-rasistisk organisasjon, som hensynsløst stempler meninger de ikke liker. Vi har samme fenomen i Norge med Antirasistisk senter, og alle vestlige land har disse NGO’ene.

Det som gjør dem skadelige er at mediene og myndighetene følger samme politikk. Det er blitt en «hensynsfullhet» som kveler politisk debatt og etterhvert gjør politikk til et skuespill.

Det var det Trumps valgkamp var et opprør mot. Folk var så forbannet at de var villig til å svi av huset.

-Trump er vårt mordervåpen, var det en som tweetet til Murray.

Murray er bekymret for Amerikas fremtid. Han likte ikke Trump fra starten av, og mener fortsatt han ikke er kvalifisert til å være president. Han roste imidlertid Rex Tillerson, James Mattis, McMaster, Pompeo osv som fremragende fagfolk med god dømmekraft og lang erfaring. Et nærliggende spørsmål var: Hvem håndplukket dem? Er Trump så ustabil som du hevder hvis han kan sette sammen et slikt team?

Murray var ikke helt konsistent i sin analyse. Han siterte en statsviter, Olsson, som har påvist at systemer over tid grind to a halt, og blir dysfunksjonelle når vested interests får for stor makt og blir for innvevd i makten, i det som kalles the regulatory state.

Trumps kandidatur var et opprør mot et system som er blitt selvproduserende. Ikke bare har vi en elite som ikke aner hvordan vanlige folk har det – etter tredje generasjon med velstand vet de ikke det – men de bekler også posisjonene i samfunnet med den største selvfølgelighet. De er deres. Det var ikke vanskelig å overføre Murrays beskrivelse på norske forhold.

Derfor klinger Arbeiderpartiets Alle skal med under ledelse av en millionær fra Slemdal så hult. Ap jobber mot tiden.

Murray sa Trump var en seier for populismen, og han koblet populisme til autoritært styre. Han sa Republikanerne var endret fra small government til Big Government. Men når var Republicans small? Byråkratiet i Washington har bare vokst og vokst. De har ikke klart å gjøre noe med underskuddet, og gjelden bare øker og øker.

Murray var lovlig pessimistisk på USAs vegne. Hvis man skal være pessmistisk på USAs vegne, hva da med Europa? Murray nevnte ikke islam og muslimer én gang. Men ut fra det han sa ville det nok vært kritisk. Han sa europeiske eliter må være klar over at det er grenser for hvor stor absorpsjonskraft et samfunn har. Økonomisk er det kanskje en vinn-vinn, men kulturelt er det mer komplisert. Dette var softpedaling et problem som Murray temmelig sikkert vet mer om. Det finnes et scenario som er ved å spre seg, ikke bare i Amerika, om at Vest-Europa er doomed. For hvert terrorangrep styrkes denne oppfatningen. Terroren har dermed noen omdømme-omkostninger som er langt mer omfattende enn antall drepte og skadde og skader på den nasjonale psyken. Spør turistindustrien i Paris.

Hvis Republikanerne er endret for godt, står det enda verre til med Demokratene. De har mistet maktbasen i delstater og nasjonalt. Hvordan skal de klare å komme tilbake? Murray trodde de kom til å måtte bli populistiske for å vinne Trump-velgere. Samtidig som han kalte Bernie Sanders for sosialistisk. Mente han at Demokratene måtte gå i Sanders’ retning?

Det Murray ikke helt tok inn var at trusselen om autoritært styre kan komme fra de liberales rekker. Fra Hillary, fra de rike og smarte, som har politisk korrekthet som disiplineringsinstrumenter og immunitetsskjold.

Murray fikk selv erfare denne illiberaliteten da han besøkte Middlebury College i Vermont 2. mars. Han ble buet ut og da møtet ble flyttet til et annet lokale ble professor Allison Stanger angrepet slik at hun fikk hjernrystelse.

Voldsvenstre føler at de har fått grønt lys etter Trumps seier. De liberale mediene underdriver konsekvent volden på campus. Anne Coulter måtte onsdag avlyse en planlagt tale på Berkely Universitet. Arrangørene turde ikke ta risikoen. Slik kan voldsmennesker true ytringsfriheten og bestemme hvem som får tale.

De har grønt lys fra det liberale establishment. Kampanjen mot Trump slik den føres av New York Times, Washington Post, CNN osv er uforsonlig og bitter. Uavlatelig. Murray gikk ikke inn på hva som har skjedd med det liberale USA, forvandlingen fra politisk korrekthet til rett til selvtekt, enten juridisk eller med vold. Mediene triumferer når dommere nedlegger det ene forbud etter det andre mot Trumps dekreter. Men Murray sa dommerstanden var ideologisert og var en del av problemet.

Men slik presenteres ikke dommernes forbud i mediene. Der hylles de som demokratisk forsvarskamp.

De liberale mediene er ikke kritiske til hva de selv skriver. De går helt opp i rollene som bekjempere av høyrefløyen.

New York Times siterte Benoit Hamon, kandidaten til Sosialistpartiet i Frankrike, som før annen runde sa det nå gjaldt å mobilisere:

«There is a clear distinction to be made between a political adversary and an enemy of the republic», Mr. Hamon said, calling on Socialists to vote for Mr. Macron. «This is deadly serious now».

Når man går fra motstander til enemy, fiende, har man erklært krig. Da lever man ikke lenger i et demokrati.

Det er merkelig at ikke Murray var mer opptatt av denne illiberale reaksjonen fra det liberale USA på Trumps presidentskap. De har akkurat som i Frankrike med Marine Le Pen, erklært USAs president krig.

Dette er far beyond populisme.

Les også

-
-
-
-