Sakset/Fra hofta

Katie Hopkins. Foto: YouTube.

 

Er det riktig gang på gang å insistere standhaftig på at kjærligheten og samholdet vil vinne over terroren, når vi vet at det er mye mer av den i vente?

Det var den iskalde refleksjonen som meldte seg hos Daily Mails kommentator Katie Hopkins allerede samme kveld som drapene og lemlestelsene i Westminster. Og den dominerte over andre følelser:

Jeg følte ikke sinne denne gangen. Ikke det samme raseriet som før. Intet presserende behov for å gå ut og skrike til idiotene som ikke ville se hva som var i vente.

Det nytter ikke å si at terroren ikke vil ødelegge Storbritannia, mener Hopkins. Hun frykter at vi er ødelagte allerede. Ikke først og fremst på grunn av de døde, men de levende som er spirituelt døde.

Men fordi dette er oss nå.

Slik er landet vårt nå.

Dette er hva vi er blitt.

Dette er hva vi er redusert til.

Hvordan kan man stå og holde hender når enda mer død er underveis? Mange nærer illusjoner om at drapene vil samle oss snarere enn å splitte oss. Begrunnelsene har anstrøk av makaber absurditet:

De liberale overbeviser seg selv om at multikulturalismen fungerer, også fordi vi alle dør sammen.

Det gjøres store anstrengelser for ikke å forstå det, men faktum er at denne døden ikke rammer på samme måte som et lynnedslag eller en epidemi. Forståelsen av det som skjer nærmer seg sosiologiske lovmessigheter.

Nedsynket i en sydende pøl av hat, bortgjemt i lommer av lokalsamfunn hjemsøkt av gammelt fiendskap og strid.

Disse menneskene har kanskje forlatt landene sine. Men de har tatt alle spenninger, enhver konflikt og hver eneste motsetning med seg hit.

London er en by av ghettoer med et tynt lag av sivilisasjon over, skriver Hopkins. Den muslimske borgermesteren som fremhever toleranse, samhold, forståelse og felles verdier, kaller hun ganske enkelt en tosk.

I mellomtiden forbyr man bilder av kvinner i bikini på undergrunnsbanen. Hva hjelper det?

Vi står ikke sammen, konstaterer hun. Vi er revet i stykker. De liberale i London med sin toleranse for dem som rammer oss, står mot engelske patrioter som ser sannheten i øynene, og som føler at landet synker.

Hopkins’ alvorlige diagnose begrenser seg ikke til dette: Selve evnen til å se sannheten i øynene mangler også.

At multikulturalismen ikke har fungert. At den er en kjempemessig fiasko og en gigantisk løgn.

Konflikten går mellom dem som har overdreven respekt for andres kultur, og dem som forsvarer sin egen, konkluderer Hopkins. London-liberalerne er

så desperat viet til den multikulturelle illusjonen at den bare kan bekjempe dem som elsker landet høyest, klandre dem som er stoltest over å være briter, og skrike «rasist» til de 52 prosentene.

Underforstått: personene som utgjorde flertallet ved folkeavstemningen om britisk utmeldelse av EU. De er i virkeligheten landets ryggrad.

Vi har ikke bare å gjøre med noen få ekstremister, avslutter hun. Det er tale om mange personer som er tro mot ideer som skiller seg fra våre. Og det de gjør, er ikke lenger ekstreme hendelser, men dagligdagse. Hvor lenge kan det fortsette?

Katie Hopkins er en dame med tæl. Om alle i Vesten var som henne, var det ingen i verden som kunne kue oss.

 

Daily Mail

Mest lest