Sakset/Fra hofta

I dagens multikulturelle samfunn predikes en form for synkretisme,  dvs blandingskristendom. Akkurat som i Romerriket tar gudelæren opp i seg elementer utenfra. Den norske kirken strekker seg i møte med islam og innbiller seg at begge religioner vil det samme.

Men hvordan kan man det når den ene part ikke tør ha noen negativ oppfatning av den andre, og den andre part påstår seg å vite hva førstnevntes tro egentlig går ut på.

Dette fremkommer i en samtale Lars Akerhaug har med sheik Amr, en tv-predikant tilhørende Det muslimske Brorskap som siden 2013 har måtte friste en mer beskjeden tilværelse.

Amrs utlegging om jizya, skattleggingen av de kristne, er gammelt stoff. Men måten han omtaler kristne på er det ikke alle som har fått med seg:

Han bruker en annen betegnelse på de kristne, og ikke det vanlige arabiske ordet, al-masihiuyoun. Ordet kommer fra masih, som betyr «frelseren». I stedet kaller han dem al-nasra. Å kalle de kristne for al-masihiyoun ville være å anerkjenne Jesus som frelser.

Han forklarer at ordet kommer fra nasr, som betyr «seier», og at det er en eldre variant av det mer moderne ordet munasirin, «støttespillerne»: «Nasara viser til dem som fulgte Isa, fred være med ham». Isa er navnet Koranen bruker på Jesus, mens kristne arabere kaller Jesus for Yosva. Heller ikke det ordet tar sheik Amr i sin munn, «for det ville være å anerkjenne at Isa, fred være med ham, stod opp fra de døde». Ifølge Koranen døde nemlig Jesus på korset. Sheik Amr fortsetter med å forklare at dette også står i den opprinnelige Bibelen. Oppstandelsen var noe som ble lagt til i ettertid, hevder han. «De som tror på det, er ubad al-salib, korstilbedre».

Korstilbedere er en kjent betegnelse islamistgrupper bruker for å håne de kristne fordi de ikke tilber Allah alene, men tror at Jesus døde for menneskehetens skyld og stod opp igjen fra de døde. Det virker egentlig som om sheik Amr mener at ikke noen av de kristne som står på det som står i evangeliet, faktisk kan regnes som egentlig kristne.

Dette er ikke flisespikkeri. Det sier noe om en asymmetri mellom islam og kristendommen som kirkens representanter fornekter samtidig som de frivillig aksepterer den.

Vi hører om dialog, men ingenting om at muslimer tiltar seg en definisjonsrett over selve essensen av kristendommen: I den grad at kristne som tror på Jesus ikke er egentlig kristne. Gad se reaksjonen dersom en prest skulle si noe tilsvarende om islam og muslimer.

Vestens frykt for islam stikker altså mye dypere enn redsel for hva som skjer hvis islam krenkes. Man går frivillig inn for dialog med en religion som relegerer kristendommen ikke bare til en underordnet posisjon, men tømmer den for mening. Det minner om et overgrep. Der islam får makt blir det overgrep.

Man kan ikke hindre imamer og sheiker i å ha slike oppfatninger, i det minste ikke i Egypt. Men man kunne kanskje gjøre noe med det i Norge?

Vestlige maktmennesker ser bare ut til å gjøre noe hvis det betyr å ydmyke seg selv overfor andre. Kristendommen har kommet til å bety at man ydmyker seg, og dette er noe helt annet enn ydmykhet. Både myndigheter og kirkens folk forråder dermed kristendommen. Vestlige autoriteter foretar en disembowlement av sin egen tro, dvs man kutter opp maven og tar ut innvollene. Det man utløser hos de  man ydmyker seg for, er bare forakt, og et ønske om å tilføre smerte og straff.

Dette er intet påfunn. Det er en gammel historisk lærdom. Den som nedverdiger seg selv utløser voldsimpulser hos den andre.

Da Svein Tindberg reiste land og strand rundt med sin forestilling som viser at kristne og muslimer har samme stamfader og tror på det samme, var det ingen med teologisk og islamsk kunnskap som kunne arrestert ham?

Dette er ikke ny kunnskap. Islam mener ikke bare at den er den endelige og fullendte religion som avslutter alle andre, den mener også at de andre er forfalsket. Det er uttrykk for en imperialisme og supremasisme uten sidestykke.

Man må kunne arabisk for å få frem hvor dypt avvisningen av kristne – og jøder – stikker.

 

 

Lars Akerhaug kommer til Document

onsdag 22. februar

kl 1800

for å snakke om sin bok Siste jul i Kairo

sted: Seniorsenteret Slemdalsveien 3,

inngang kr 100

påmelding:

pamelding@document.no

 

Les også

Den vestlige mentalitet -
De brysomme kjetterne -
Misbruk av religion -
Kirken og ytringsfrihet -
Sannhet med stor S -
Julens politiske drama -
Hadia Tajiks jul -

Les også