Kommentar

Bilde: Amerikanerne har vært involvert i kriger i en grad som intet europeisk land. Vietnam-krigen med forgreninger var et mangeårig blodtap i Sørøst-Asia, med stor indre splittelse som resultat. Etter en lang pause forflyttet scenen seg til Midtøsten, med Carter og Reagan. Internasjonal terror gjorde sin entre, og siden har det eskalert. USA vet noe om hva som river Midtøsten i filler som få andre vet. I hvilken grad er dette nedfelt som erfaring i ledelsen? Det er underlig å bivåne at mediene tror Trump representerer apokalypsen, når det i virkeligheten er deres egen verden som går under. Foto: Apokalypse NÅ, av Francis Ford Coppola. 1979.

Mediene har erklært hellig krig mot Donald Trump og hans stab, skriver Roger L. Simon i pjmedia.com. Med det mener han det nådeløse, frenetiske, hysteriske stormløpet, som ikke viser noe tegn til å avta. For the Media, the Only Jihad Is Against Trump

Når noen mister balansen og går nuts, er det viktig å bevare forstanden. Det er viktig å se galskapen i medienes rabiate rapportering.

Roger L. Simon har en god dømmekraft. Jeg fulgte alt han skrev under valgkampen, under vignetten Diary of a Mad Voter. Vi var helt i sync hele tiden. Når Trump kjørte av sporet sa han fra. Etterhvert kom mer og mer av oppmerksomheten til å dreie seg om medienes hat mot Trump.

Nettstedet DailyCaller.com kaller det dogwhistle assassination. Dvs at mediene tegner bildet av en president som er en fare for nasjonen. Det mobliseres til unntakstilstand og «all necessary means». Under valgkampen tegnet Hillary-leiren og mediene et bilde av Trump som «unhinged», dvs ustabil, «unfit to be president» som Hillary sa.

Det har ikke opphørt etter innsettelsen. Tvert imot. Trump er uforutsigbar, en fare for verdensfreden.

Dette er de samme medier og eksperter som aldri har brukt slike betegnelser om islam.

Er det en sammenheng?

Er halvparten av amerikanerne modne for galehuset, eller er det mediene det er noe galt med?

De hevder å være seriøsiteten selv, men hvordan kan det da ha seg at de ikke tar avstand fra  den amerikanske utgaven av AFA, antifascistisk aktion? Da Milo Yiannopoulos skulle besøke Berkeley, gikk venstresiden amok og raserte området og angrep folk. Toleransen for andre meninger er zero.

Dypt i det politisk korrekte vanviddet ligger en hysterisk intoleranse. Trump har fått den til å slå ut i full blomst.

Norske medier dekker hverken volden i Sverige eller Danmark, langt mindre USA.

De er mest opptatt av å bekjempe fake news.

Nuts

Spørsmålet er: Hvor mye av gørra skal man orke å vasse gjennom? Frank Rossavik er Aftenpostens fyrtårn. Det er dager han preger avisen i den grad at den ligner et SV-organ. Lørdag oppsummerte han de tre første ukene med Trump. Rossavik vil gjerne være kritisk, tvisynt. Men som forgjengerne hans: Når det drar seg til faller han ned i den trygge folden: antiamerikanismen og selvgodheten.

Fordi Rossavik er til de grader ute av sync med virkeligheten blir han infantil:

Innsettelsestalen tydet på at Trump tror han er valgt til diktator, ikke til president i et land der streng maktfordeling er et grunnleggende prinsipp. Han har siden utstedt dekreter om både det ene og det andre i et forrykende tempo.

Det utrolig stupide med europeere av Rossaviks type er at de tror de besitter klokskapen og vil belære amerikanerne, slik de i mange år har belært israelerne. De vet best.

Europas siste sjanse

Ingen har større behov for Trump enn europeerne. Ingen har mer å tape på at fiendene klarer å nøytralisere Trump. Problemene står i kø, de problemene som Trump har blinket ut: islam, innvandring, beskyttelse av nasjonen, konkurranseevne, og et helt annet syn på hvem som går først: landets egne borgere.

Det er noe lallende over Rossavik. Han tror at klokkene ringer for Trump og forstår ikke at det er solnedgangen over hans egen verden han er vitne til.

Administrasjonen hans består dels av ganske ekstreme folk fra den alternative høyresiden, dels av mer enn vanlig konservative republikanere, dels av moderate republikanere. Maktkampene har bare så vidt kommet i gang, men tidlige rapporter tyder på sterke motsetninger.

Hvor mye tid skal vi ofre på den slags?

Roger L Simon kalte det i et tidligere innlegg for Trump Derangement Syndrom, dvs det rabler for mediene. Det som ellers ville bli avvist som infantile fantasier kommer i dag fra de store avisene på begge sider av Atlanteren. Man er nødt for å skrive det ned for å ha en krønike over galskapen.

Forestillingen om at USA kan styres ved at en folkevalgt president gir kommandoer fra Det hvite hus, er uamerikansk, men enda mer urepublikansk.

Det kan ikke ha gått opp for Rossavik at Demokratene ligger med brukket rygg og at republikanerne har flertall i begge kamre i Kongressen. Hvorfor skulle de gå løs på presidenten?

Logisk sett må det komme til et oppgjør mellom Trump og Det republikanske partiet, hvis da logikk i det hele tatt har noe i vurderingen av Trump-regimet å gjøre.

Apokalypsen lurer

Og jeg som trodde at apokalypse var noe høyresiden leflet med…. Det virker som de etablerte nå blir høye på Trump-fantasier:

Støtten fra kjernevelgerne kan inspirere ham til å fortsette på en slags apokalyptisk ferd som får ende der den ender, farlig for ham, enda farligere for landet. (….)

But then again, som de sier på utenlandsk, alt ved Trump har vært vanskelig å tro. Etter hvert vil det vise seg om han endrer USA for godt, om han går ned i et flammehav, eller om han – etter sin intense virketrang i starten – likevel roer seg og velger en moderat kurs.

Det skulle ikke gått slik. Obama skulle åpnet døren til en ugjenkallellig moderne, urban tilværelse. Danskene har stikkord for dette: På årstallet 1989 hekter de «universalisme». Det var da drømmen oppsto om den grenseløse verden der alle ville etterape EU. Obama forsøkte det samme på den andre siden av Atlanteren. Begge drømmer har vist seg å feile, men forsvarere av den, nekter å godta nederlaget.

De vender skuffelsen til vrede mot Trump.

 

 

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/Tror-kanskje-han-vinner-uansett–Frank-Rossavik-614979b.html

 

Mest lest

Mot en ny fase av Exodus

Sannhetskampen