Sakset/Fra hofta

Historien om Anis Amri er et lærestykke i skandaløst mislykket asylpolitikk. Den setter Merkels og EUs asylpolitikk på spissen. Det er et grimt skue.

Vi ser et impotent politi og mildest talt utilstrekkelige asyl- og immigrasjonslover. Historien blottlegger kritiske systemfeil. Den rammer både Merkels administrasjon, EU og Schengen.

For hva har vi lært? At man fritt kan ta seg inn i Europa (Italia), begå kriminalitet, reise videre til et annet europeisk land (Tyskland), begå kriminalitet der, operere med flere identiteter, søke asyl, få avslag, men likevel få oppholdstillatelse, operere med multiple identiteter (minst åtte i Amris tilfelle) slik at myndighetene blir så forvirret at man ikke klarer å iverksette utvisning – for til slutt å utføre en terrorhandling.

Og der er vi nå.

anis-amir-etterlyst

Amri var faktisk på et tidspunkt internert og klar for utsending fra Tyskland. Men så oppstod det tvil om hans rette identitet, og Tunisia benektet at han var deres statsborger. Dermed ble han satt fri etter én dag i interneringsleiren.

Med andre ord: Svindelen med egen identitet ble belønnet.

Dersom noen fremdeles vil hevde at Europa har en velfungerende immigrasjonspoltikk – rekk opp hånda.

Sikkerhetsmyndighetene kjente den 24 år gamle tunisieren som en sikkerhetsrisiko. Helt siden januar var han vurdert som svært farlig; som en potensiell terrorist.

Man visste at han beveget seg i radikale kretser, sammen med blant andre salafisten Abu Walaa. Han var en av 550 personer som ble fulgt tett, telefonen hans ble avlyttet. Flere forsøk på deportasjon var mislykket.

I november forsvant han fra politiets radar.

I desember fikk de besøkende på julemarkedet i Berlin merke hva han hadde i sinne.

Myndighetenes tilkortkommenhet var fatal.

Disse myndighetene visste at han hadde i sinne å begå terror. De visste at han prøvde å få tak i et våpen. «Vi har mange som utgjør en trussel,» sier en etterforsker til Süddeutsche Zeitung; «men sånne som ham har vi bare noen få av.»

Dersom Amir er julemarked-terroristen vil det bli en intens debatt om myndighetenes innsats. Dommen over sikkerhetspolitiet vil måtte bli nådeløst hard, men minst like hard blir dommen over Merkels åpne dører.

Historien om Anis Amri viser oss hvor lett det er for reven å komme inn i hønsegården. Den er sprengstoff under Merkels kanslerstol.