Nytt

Bildet: For hver omgang om muslimsk tildekking av kvinner vinner tildekkerne frem. Vi venner oss til litt og litt mer. Gradvis, i bybildet. Gjennom mediene. Ap sa de ville ha nøytrale dommere og politi. Men hvorfor ikke lærere? Eller hva med sykepleiere? Skal syke mennesker bli påtvunget et politisk-religiøst symbol når de oppsøker helsevesenet? Grensene flyttes, og partene som ikke vil at islam skal bre seg, blir ikke hørt.

Sylvi Listhaug sier nikab i arbeidslivet regulerer seg selv. Man kan ikke forvente å få jobb hvis man stiller tildekket til jobbintervju.

– Arbeidsgivere vil neppe ansette mennesker de ikke kan se hvem er. Du kan ikke jobbe i butikk med tildekket ansikt. Jeg tviler på at kundene vil synes det er særlig hyggelig, sier integreringsministeren.

Men hun vil ikke legge seg opp i hva folk går kledd i på fritiden.

– Der står folk fritt til å gå rundt i joggebukse eller nikab. Men for å skaffe deg jobb eller å utføre en jobb, gjelder det helt andre krav. Da må den enkelte av oss ta hensyn til omgivelsene, sier Sylvi Listhaug.

Listhaug kommer med flere utspill i mediene før den store integreringskonferansen som går av stabelen tirsdag. Hun sier til Dagbladet at i Norge drikker vi alkohol og spiser svin. Dette må muslimer forholde seg til og tilpasse seg.

Men her går Listhaug litt som katten rundt grøten. Hvis hun ikke vil blande seg inn i hva folk har på seg på fritiden, vil ulik muslimsk tildekking spre seg over tid. Hijaben inngår i et spekter som ender med nikab. De som går med hijab, liker ikke forbud. Selv de såkalt moderate norske muslimene liker ikke forbud. De mener det er kontraproduktivt, at det virker mot sin hensikt.

De får støtte av en rekke norske organisasjoner som i realiteten fungerer som lobbyister for muslimene og islam i Norge.

Generalsekretær Ann-Magritt Austenå i NOAS mener at nikab er et marginalt problem i Norge, mens motvilje mot å håndtere svin og alkohol kan være reelle utfordringer for noen.

Denne taktikken begynner etter hvert å bli gjennomskuelig: Man bagatelliserer problemet, sier det bare gjelder noen få. At dette er løgn kan enhver ved selvsyn konstatere ved å gå litt rundt i Oslo. Du kan møte nikab hvor som helst i byen.

Samtidig går Austenå i forsvar for muslimer som ikke vil berøre svin og alkohol. Den sosialdemokratiske tenkemåten tilsier at dét skal de slippe. Det skal tas hensyn til alle. Men hvor skal man sette grensen? Har man sagt A, må man si B: Kantinene bør bli halal, dvs. fri for svin og med halal-slaktet kjøtt. Offentlige kantiner og flyselskaper har gått foran. Slakterier også. Kundene spiser halal-slaktet kylling uten å bli informert om det.

På skolene gjør sosialt press og mobbing resten: Elever som spiser under ramadan, eller spiser skinke, får høre det.

Langsomt endres det sosiale miljøet, og det er helt «naturlig» at det dukker opp jenter som føler at de bare gå med nikab.

Det er en «naturlig» følge av den utvikling også Listhaug åpner døren for når hun sier at folk må få gjøre hva de vil på «fritiden». Men islam har ingen «fritid». Islam kjenner hverken begrepet eller inndelingen mellom arbeid/fritid og religion og samfunn. Presset fra islam vil fortsette.

Det er en grunn til at Frankrike har forbudt hijab i skolen og nikab i de offentlige rom. I norske medier henges Frankrike ut som islamofobe. Vi ønsker ikke å gjøre likeså.

Listhaug vet så mye om problemene at hun burde være forutseende nok til ikke å åpne for at de blir uoverstigelige.

Det er svært vanskelig å annullere innrømmelser.

Listhaug er libertarianer og vil at folk skal få gjøre hva de vil. Det er bare det at full frihet for muslimer betyr stadig mindre frihet for andre. Dét er det smertefulle dilemmaet islam påtvinger Vesten.

Dét kan man ikke snakke seg vekk fra.

Aftenposten

 

Les også

Niqab - på trass? -
Grisen som frihetssymbol -
Svin: snipp snapp snute -
Fobier & nakenhet -
Tvungen halal for alle? -
Aftenposten goes halal -