Nytt

Flere land følger etter og vil forby nikab. Danmark står for tur, men det skjer med mange forbehold hos regjeringspartiet Venstre. Man er nøye med å understreke at det ikke gjelder hijab eller abaya. Den ansiktsstramme hijaben er hva signaleffekt angår siste steg før slør. Det går i «svart».

Motivene for å innføre forbud er forskjellige. Noen ønsker å sette en grense. Professor Jens Saugstad ved UiO var talsmann for 33 universitetslærere som sterkt tar avstand fra universitetene som ikke vil ha noe forbud. Han møtte rektor ved Universitetet i Tromsø, Anne Husebekk. Hun ønsket ikke utelukke noen. Problemet var helt marginalt. Saugstad sa det gjaldt en prinsippsak: Nikab er uttrykk for at man ikke aksepterer de gjensidighetsnormer som gjelder for akademisk samtale. Du skal se og bli sett, i håp om en opplyst samtale. Husebekk presterte å si at det ikke var uforenlig med en klassisk utdannelse å være iført nikab. Saugustad ble sint. Husebekk lot som hun satt i et stort rom, med full kontroll. Hun hadde råd til å være tolerant. Saugstad vet at virkeligheten er noe helt annet, og den rykker stadig nærmere.

Det er en grunn til at Frankrike, Belgia, og nå sist Østerrike har innført et forbud mot tildekking i det offentlige rom. Myndighetene ønsker å sende et signal.

Hvordan håndhevingen arter seg i praksis, gir bilder fra Østerrike et eksempel på. De tildekkede kvinnene retter seg ikke etter forbudet. De utfordrer det.

To politifolk, en mannlig og en kvinnelig, støter på en nikab-kledt kvinne i  Zell am See i Østerrike lørdag 30. september:

 

 

Det blikket! Dådyrøyne. Er det noen som har bedt henne teste myndighetenes vilje?

 

Disse politifolkene håndhevet loven. Kvinnen, eller ungjenta, kan vente seg en bot på ca. 1500 kroner.

Vil myndighetene våge å håndheve forbudet? Hvis ikke vil kvinnene som spankulerer rundt med full tildekking være som en levende demonstrasjon på deres maktesløshet.

Det forstår også de som ikke går med hijab eller er tildekket.