Nytt

Regjeringen foreslår nikab-forbud i alle undervisningssituasjoner – etter påtrykk fra Venstre skal forbudet kun gjelde mens undervisningen pågår.

Venstre har endret regjeringens forslag til forbud mot ansiktsdekkende hodeplagg i utdanningsinstitusjoner til kun å gjelde mens undervisning pågår.

Opprinnelig foreslo regjeringen at forbudet skulle gjelde på hele utdanningsinstitusjonens område, og i hele arbeidstiden. Etter påtrykk fra Venstre er dette endret til å kun gjelde mens undervisningen pågår.

– For Venstre har det vært viktig å ramme inn dette forbudet til å gjelde i undervisningssituasjoner. Særlig gjelder dette universiteter og høgskoler, der det er voksne folk som må kunne ta selvstendige vurderinger om tildekking utenfor klasserom og forelesningssalene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) til NTB.

– Samtidig må elever, studenter og lærere kunne se ansiktene til hverandre, og vi mener vi har funnet en god balanse mellom hensynet til et godt læringsmiljø og individets frihet, sier Nybø.

Nybø la fram lovforslaget sammen med kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) fredag ettermiddag.

Unntak i barnehagen

Forbudet vil gjelde gjennom hele utdanningsløpet fra barnehager til universitet og høgskoler, og for både elever, studenter og ansatte ved utdanningssteder i privat og offentlig sektor. Forbudet vil også gjelde skolefritidsordning, leksehjelp og opplæring utenfor lærestedenes område, som for eksempel skoleturer. Men i pauser og mens lærere og studenter beveger seg rundt på undervisningsstedets område, kan heldekkende ansiktsplagg som nikab og burka brukes.

Unntaket er for lærere som har inspeksjon i friminuttene og for ansatte i barnehager, der forbudet vil gjelde i hele arbeidstiden.

– Det er fordi barn i barnehagen til enhver tid har behov for trygg og åpen kommunikasjon, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H).

Han understreker at kommuner og fylkeskommuner har mulighet til å innføre enda strengere regler enn det som ligger i det nasjonale forbudet.

Først i Norden

Fremskrittspartiet ønsket primært å gå enda lenger enn det opprinnelige forslaget og ønsket et generelt forbud mot ansiktsdekkende plagg i det offentlig rom og for alle offentlig ansatte, samt et forbud mot hijab i grunnskolen.

Siv Jensen er likevel fornøyd med det utvannede forslaget som til slutt ble lagt fram.

– Forslaget er rammet noe mer inn, men jeg er først og fremst veldig glad for at vi nå får dette på plass. For oss er dette prinsipielt viktig. Det er noe vi er vært opptatt av i mange år. Vi er det første landet i Norden som innfører et nasjonalt forbud. Jeg mener vi nå skal glede oss over at vi tar disse grepene, så får vi se hva fremtiden bringer, sier Jensen til NTB.

Lovforslaget sendes nå til Stortinget, hvor det er ventet å få flertall. De nye reglene skal etter planen gjelde fra skolestart høsten 2018.

Frykter marginalisering og radikalisering

Norsk studentorganisasjon (NSO) er skuffet over vedtaket.

– Et forbud vil ikke løse utfordringer med manglende inkludering, men heller føre til at enkelte kvinner ikke opplever at høyere utdanning er et alternativ for dem, sier leder Mats Beldo.

– Dette er et forbud som vil ramme svært få kvinner i høyere utdanning og NSO mener at en løsning hvor institusjonen går i dialog med den enkelte er bedre for å møte de bekymringene regjeringen har med heldekkende ansiktsplagg. De faglige vurderingene påpeker at kunnskapsgrunnlaget for et forbud mangler og at et forbud kan føre til økt marginalisering og også radikalisering, sier Beldo.

Han mener Venstres utvanning av det opprinnelige forslaget ikke gjør det noe bedre.