Tavle

Det moderne Norge fremstår som et underlig sted. Mens man i tidligere tider jobbet for å opprette verdiskapende bedrifter, har Hattfjelldal gått i bresjen for å gjøre asylmottak til sitt levebrød. Store investeringer er gjort i et nytt mottak. Skuffelsen er derfor stor når asylsøkerne uteblir og asylmotttaket må legges ned. Hvor vanlig er det rundt om i verden at et lokalsamfunn gjør bortgivelsen av eget land til levebrød?

Få lokalsamfunn har satset like helhjertet i den store flyktningdugnaden som Hattfjelldal. Så avblåste UDI asylkrisen.

Listen over tapte inntekter viser at Hattfjelldals «gullgruve» var et pengesluk for storsamfunnet:

Med 150 asylsøkere har kommunen måttet ansette lærere, barnehagepersonell, psykiatrisk sykepleier, jordmor og helsesøster.
30 ansatte er overtallige – fordi tilsammen 23 av kommunens 177 årsverk er knyttet til mottaksdriften eller lovpålagte tjenester for flyktninger.
1. desember stopper overføringene fra UDI og staten. I fjor var 30,4 millioner – over 15 prosent av kommunens samlede inntekter på 192,4 millioner flyktningrelatert – hovedsakelig fra mottaksdriften.
Asylmottaket sørget for 3,33 millioner kroner i leieinntekter for kommunen. Det er investert over 20 millioner kroner i flere nye bygninger med 100 beboerrom. Nå blir kommunen stående igjen med store bygningsmasser som blir vanskelig å leie ut.
Hattfjelldal mister to millioner kroner i vertskommunetilskudd fra staten.
Butikker og næringsliv mister betydelige inntekter. Da mottaket hadde over 200 beboere, ble det betalt ut stønad for over hundre tusen kroner to ganger i måneden. Mye av dette ble brukt på mat og dagligvarer i lokale butikker.
Idrettslaget mister 100.000 kroner i leieinntekter, som mottaket betalte for å bruke idrettshall og svømmebasseng.