what-are-ten-commandments

Ontologi (fra gresk, onto-, «å være», og -logia, «læren om») er studiet av hva som eksisterer, og former for eksistens. Det er et av de sentrale studieområdene i filosofien.

Kjell Skartveit er protestant, mens red. tilhører moderkirken. Det gir forskjellige utgangspunkt. Protestantismen er mer eksistensialistisk: Mennesket nakent og alene stilt overfor Gud. Den katolske kirken er Skipet som frakter menneskene frem i jordelivet. Både kirken og menneskene er ufullkomne. Den katolske kirke er mer opptatt av historien enn den protestantiske. Det gir bedre holdepunkter når tidene endres så fort som nå. Kirken kan alltid se seg tilbake og finne paralleller. Selv tenker jeg stadig oftere tilbake til de første 200 år da fellesskapet blant de kristne var sterkt. Ellers ville de aldri tålt forfølgelsene.

Hvor mye vil vi tåle idag?

Det er ikke tvil om at vi trenger å stålsette oss, ikke minst gjennom å holde samvittigheten aktiv og klar: Vite forskjellen på godt og ondt.

Skartveit er for meg lovlig kategorisk, selv om jeg forstår og vet at han har dekning for å si at dagens sekularisme henger i løse luften og derfor kan lede til absurde konklusjoner. Men, som vi har vært inne på før, det finnes ingen tilbakevending til en normaltilstand eller én Sannhet. Sannheten med stor S må alltid tolkes. Det holder ikke å si at Gud er Sannhet, for hva er Sannhet?

Vi har rotet oss ut i et enormt uføre, og vi aner ikke hvordan vi skal komme oss ut av det.

Begrepsavklaring er første bud.

Det fine greske ordet ontologier er filosofiske system om hvordan verden er skrudd sammen, og hva det vil si å være menneske. Uansett hva som blir sagt: Alle som sier noe gjør det ut fra visse premisser om hva det vil si å være menneske.

ANNONSE

Våre samfunn flyter fortsatt på en ontologi som stammer fra antikken og kristendommen. Den er fornuftsbasert og humanistisk, men fordi den bygger på Jahve/jødedom og Kristus, har den et annet og høyere nivå. Den har et hierarki. Dagens liberale elite liker ikke dette hierarkiet og er travelt opptatt med å rive det i frihetens navn. Underveis distanserer de seg fra den kristne ontologien.

Det er ingen overdrivelse å si at man særlig i Europa ser fremveksten av en ny hedendom.

Det som gjør situasjonen prekær er at den samme eliten har hatt det travelt med å importere en ny ontologi – islam. Islam har et helt annet verdensbilde og menneskebilde enn den judaisk-antikke-kristne.

Jeg vil tippe at dette er noe mange mennesker har oppdaget i sitt daglige virke, men de har ikke noe sted å ta deres bekymringer. De møter ingen forståelse.

Islam har ingen sans for sameksistens, men vil forsøke å fortrenge andre ontologier der de møter dem. Selv når de kommer som gjester.

Hør hva daværende utenriksminister i Tyrkia, senere statsminister, Ahmet Davutoglu, sa til en stor forsamling tyrkere i Sveits i januar 2015.

Islam is Europe’s indigenous religion, and it will continue to be so… I kiss the foreheads of my brothers who carried the tekbir [i.e., the call Allahu Akbar] to Zurich… How holy those people were, who came and sowed the seeds here, which will, with Allah’s help, continue to grow into a huge tree of justice in the centre of Europe. No one will be able to stop this… We will enter the EU with our language, our traditions, and our religion… Would we ever sacrifice one iota of that culture? With Allah’s grace, we will never bow our heads.

Konstantinopel falt i 1453, ottomannerne led nederlag ved Wiens porter i 1683. Nå er de tilbake og denne gang skal treet blomstre.

Alle som vil bekjempe denne utviklingen blir nødt for å stille noen grunnleggende spørsmål: Hvordan har våre ledere vært i stand til å bedra seg selv, så lenge? Det holder ikke med konspirasjonsteorier.

Hvis man forkaster den ontologien Europa har bygget på i 1500 år vil islam fortone seg helt annerledes. Da ser man ikke de motsetninger vi andre ser.

Den indre kampen i Vesten er farligere enn den ytre.

De første kristne ble stillaset/strukturen som bevarte Romerriket da imperiet gikk på tomgang. Konstantin så at de kristne ikke bare hadde en tro, de hadde også på det tidspunkt – 310 – en organisasjon som hadde vist sin overlevelsesevne. Han gjorde derfor biskopene til magistrater, dvs del av statsadministrasjonen. Det gav en blodøverføring som reddet imperiet og på litt lengre sikt la grunnlaget for det kristne Europa.

Hva gjør dagens elite når dagens system går på tomgang? Det snakkes stadig oftere om at EU er svakt for tiden, men euro og migrasjon er bare symptomer på en mye dypere krise som dagens medier og politikere mangler ord for.

De har avferdiget den ontologien som hadde gitt dem ordene til å beskrive virkeligheten ut fra normer og standarder som går tilbake til Mesopotamia, Jerusalem, Athen og Rom.

Når står de rådville foran speilet og ser bare sitt eget bilde.

Skal de importere en ny ontologi til å ta den kristnes plass? Det er en nærliggende tanke. Islam rykker stadig nærmere og utøver press for å bli hørt. Men er det et fristende alternativ? Situasjonen i Midtøsten tyder ikke akkurat på det.

Men dagens politikere kan bli tvunget ut fra vekten av egne valg. Har man sagt A osv.

Det finnes en drift mot islamisering, liksom en vind fører et skip med seil, men uten ror.

Tidens vinder driver Europa i én retning.

Men det finnes motkrefter, en motstrøm, og europeerne må søke mot de understrømmer i deres egen historie som de hentet inspirasjon og styrke fra.

De finnes det mange av. Fortellinger om heroisme, både i tanke og handling.

Vi må våge å erkjenne, våge å leve med en tro på fremtiden, mot alle odds.

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629