Europa og Norge risikerer å miste sin åndelige forankring. Når kirken kompromisser med fremmede religioner og new age-troen får fotfeste, mister folket sitt åndelige kompass.
Nå ser vi en utvikling der troen på Jesus gradvis skyves til side, mens kompromisser med fremmede religioner og new age-ideer får stadig større plass. Det truer ikke bare kirken, men hele vår identitet og kulturelle trygghet.
I generasjoner har vår kristne tro vært grunnmuren for samfunn, lover, kultur og verdier.
I dag ser vi denne arven bli skjøvet til side – i toleransens og mangfoldets navn. Kirken kompromisser med fremmede religioner, mens Bibelens sannheter tones ned. Men uten troen på Kristus som sentrum, faller alt annet sammen.
Våre nasjoner i Europa – og i hele den vestlige verden – har alltid hatt en sterk forankring i vår kristne arv. Vi har bygget våre samfunn, våre lover og våre verdier på fundamentet som Bibelen har lagt. Denne troen har formet vår identitet som folk og nasjon, og har vært vårt moralske kompass og kulturelle anker.
Den ligger dypt i vårt språk, i våre salmer, i våre høytider – i alt som binder oss sammen.
Bare se på nasjonalsangen vår:
«Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud. Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ut».
Ordene vitner om et folk som en gang visste hvor velsignelsen kom fra.
Mange av de latinske landene i Europa er katolske eller ortodokse, men vi er alle forbundet til samme grunnstein i troen – Bibelen, Jesu liv, død og oppstandelse. Frelsen i Kristus er den sentrale sannheten som har båret kontinentet gjennom mørke tider og gitt oss håp, verdighet og moral.
Derfor er det er dypt urovekkende å se hvordan Europa – og Norge – gradvis lar en helt annen kultur, med en totalt motsatt religiøs forståelse, skyve ut vår enkle og levende tro på Jesus Kristus. Den norske kirke befinner seg i dag i en åndelig krise som forvirrer mange. Bibelen er ikke lenger vår rettesnor – i stedet ser vi kompromisser med andre religioner og livssyn, ofte pakket inn i fine ord som «inkludering» og «mangfold».
I dag åpnes dørene i økende grad for new age-tenkning – en moderne form for avgudsdyrkelse der mennesket selv blir gud. Meditasjon, fremmede religioner og «åndelige eksperimenter» får plass i våre kirker, skoler og institusjoner. Samtidig fremstilles troen på Jesus – vår frelser – som gammeldags og ekskluderende.
Dette er ikke mangfold, det er villfarelse.
Når kristne ledere begynner å tilpasse Guds ord etter verdens krav, mister de autoritet. Når kirken mister sin stemme, mister folket sin åndelige trygghet. Vi tuller ikke med kristendommen. Den står fast. Vår tro kan ikke kompromitteres.
Samtidig ser vi at islam og andre religioner gradvis får plass i kristne sammenhenger, til og med i våre kirker. Dette er ikke kjærlighet og toleranse – det er en villfarelse. Ja, Jesus elsker alle mennesker, men det betyr ikke at alle religioner leder til Gud.
Kristendommen står alene som troen på Guds Sønn, som døde og sto opp igjen for menneskets frelse. Den kristne tro er og forblir Bibelens tro.
Vi må våkne nå – før det er for sent. Når vi mister troens grunnvoll, mister vi også oss selv.
Europa ble bygget på korset. Tar vi bort korset, står vi igjen med tomme ord, men uten kraft, uten sannhet og uten håp.
