Det er noe befriende ved de kontinentale storavisene som fortsatt behersker den formen for intervju hvor det er hovedpersonen som kommer til orde i egenskap av noe litt annet enn potensielt slaktoffer, og journalisten skrider til verket uten først og fremst å ha sin egen foretrukne vinkling for øye – selv om kritiske spørsmål blir stilt.

Den 23. juni blir en historisk dag, uansett utfallet av den britiske folkeavstemningen om EU. En av forgrunnsfigurene i den politiske kampen har lenge vært United Kingdom Independence Partys leder Nigel Farage. Til tross for det har hans stemme forholdsvis sjelden vært å høre f.eks. i norsk utenriksjournalistikk, en unnlatelsessynd som vitner om klanderverdig politisk skjevhet i bransjen.

Corriere della Sera brakte forleden et intervju Aldo Cazzullo gjorde med Farage kort tid før han skulle delta i Question Time på BBC. I den forbindelse trakk UKIP-lederen også en linje til Italia. Beppe Grillo og hans femstjernersbevegelse kjemper den samme kampen, i følge Farage. «Sammen skal vi velte dette EU dominert av Berlin,» sier han.

ANNONSE

Den britiske uavhengighetsforkjemperen er sin vane tro ikke nådig hverken med EU eller euroen. Han minnes den første talen han holdt i Strasbourg, hvor han sa at fellesvalutaen ville ødelegge Middelhavslandene. Og han mener at Berlusconi ble avsatt ved et statskupp og erstattet av en mann i lommene på Goldman Sachs.

Corriere della Sera: Mario Monti har vært EU-kommissær…

Nigel Farage: Nettopp. Og regjeringen gjorde det Merkel sa at den skulle gjøre. Jeg husker da han kom til Strasbourg: Alle reiste seg og applauderte, som om Messias var kommet. Jeg ble sittende. Jeg tenkte: Italia er et stort og viktig land, det kan ikke la seg behandle som en tysk koloni. Og ved valget i 2013 ble partiet til Grillo det største. I 2015 sa det greske folket nei til EU i en folkeavstemning, men Tsipras bøyde seg. 2016 blir vendepunktets år. Vi befinner oss i et kritisk øyeblikk av historien.

Det er ikke småtterier Farage ser for seg:

Grillo og jeg kommer til å ødelegge den gamle europeiske unionen. Den 19. juni kommer femstjernersbevegelsen til å vinne ordførervalget i Roma, og med det forandrer de Italia. Den 23. juni kommer Storbritannia til å forlate EU, og med det forandrer de Europa. Vi vil få en dominoeffekt. Etter oss kommer de andre nordeuropeiske landene til å følge etter én etter én. Først Danmark, deretter Nederland, Sverige og Østerrike. Denne folkeavstemningen er det viktigste som har skjedd siden 1957. EU er i ferd med å rase sammen. Unionen blir splittet opp i flere stykker.

Farage mener at døren for terrorister er åpen i Sør-Europa. Den risikoen må Storbritannia beskytte seg mot.

Farage, Storbritannia er utenfor Schengen-sonen. Det finnes kontroller.

Ikke desto mindre kommer det nesten en halv million innvandrere hvert år. Det er for mange. Med denne hastigheten blir vi 80 millioner i 2040.

Ville det være de italienske innvandrernes skyld?

De unge italienerne som arbeider i City og i restaurantene, er fantastiske. Jeg har ingenting imot dem. Men vi klarer ikke mer. Det offentlige helsevesenet kneler. Våre egne unge finner hverken bolig eller arbeid. London er ikke lenger en engelsk by. Flinke italienere vil fortsatt kunne komme, men etter våre regler, ikke Brussels.

Flinke folk har til alle tider vært velkomne andre steder, også lenge før Den europeiske union. EU har derimot sikret fritt leide for personer som ikke er velkomne noen steder. Nettopp dette er leave-sidens sterkeste kort, og en av hovedgrunnene til at UKIP ble største britiske parti ved EU-valgene. Farage tror det blir utslagsgivende:

Er De sikker på at Brexit vinner?

Jeg tror det. Vi kan uansett ikke virkelig tape denne folkeavstemningen. Selv om remain skulle vinne 52-48, ville Cameron uansett bli nødt til å gå av. De konservative er ugjenkallelig splittet.

Men dette er ikke det viktigste, tilføyer han. Det er intet mindre enn en europeisk kulturkamp som er i full gang. Og det er Beppe Grillo som kjemper den i Italia.

Hva synes De om ham?

En mann helt utenom det vanlige. Helt uten personlige interesser, og en ekte kjærlighet for folkene sine. En patriot. Han har ikke tjent en cent på politikken, han har bare gitt – alt, seg selv inkludert. Sammen kjemper vi uavhengighetskriger for våre respektive land. Dessverre har Beppe mistet Gianroberto Casaleggio.

Kjente de Casaleggio også?

Et geni. Han så ting lenge før andre.

Og Salvini?

Jeg har vært med i Liga Nords gruppe i Strasbourg. Jeg har aldri hatt problemer med dem, unntatt med Borghezio. Jeg er ikke noen politisk korrekt fyr. Men Borghezio er for mye selv for meg.

Det er ikke lett å ha sympati for den uvanlig uspiselige Mario Borghezio, som en tid ble suspendert fra Liga Nord etter å ha hyllet deler av det såkalte manifestet til massemorderen og terroristen Anders Behring Breivik.

Italias statsminister er mer å anse som en marionett:

Og hva synes de om Renzi?

Jeg har møtt ham. Han er overbevist om at han er en italiensk Blair, men han burde i det miste tale korrekt engelsk. Han blir opphisset. Men han underordner seg Merkel. Han er ikke rett mann.

Det demokratiske partiet forblir størst.

Enda litt til. Som jeg forutså, er euroen i ferd med å ødelegge økonomien i Middelhavslandene, som trenger en svak valuta for å eksportere og devaluere statsgjelden. Hellas er i ferd med å bli et land i den tredje verden. Spania er blitt reddet med europeiske penger. Italia er verst stilt. Økonomien står i stampe, og de unge finner ikke jobb, og ganske riktig kommer de hit. Noen av de store bankene vakler. Men dere er for store til å gå under. Euroen har vist seg som det den er: et redskap for tysk hegemoni.

Intervjueren antyder at Farage er anti-tysk.

Sånn er det ikke. Husk at kona mi er tysk. Bismarcks samling førte til tre kriger: den fransk-prøyssiske og de to verdenskrigene. I dag er Tyskland en fredelig stat, og jeg anser ikke tyskere som skyldige. Landet ivaretar sine egne interesser. Men disse er ikke våre interesser, like lite er de italienernes interesser.

Cazzullo har noen flere stråmenn i bagasjen:

Savner De et splittet og krigsherjet Europa?

Schumann og Monnet sa at et forent Europa ville forhindre enhver krig. De tok feil. Husker De slaktehuset i det tidligere Jugoslavia?

Statsminister Cameron minnet også om det, av frykt for nye Srebrenica.

Så hvorfor er det ikke blitt noe av den europeiske hæren? Kan De se for Dem at noen her i England vifter med EU-flagget? Kjenner De noen som elsker unionen? Jeg elsker Europa, men jeg kan hverken fordra byråkratiet eller undertrykkelsen. Det finnes ingen kapitalisme i Europa, her er det korporativismen som gjelder. Småbedriftene er hardt presset.

Farage mener remain-siden spiller på frykt. Journalisten illustrerer hvordan:

Brexit kunne skade økonomien deres.

Det ble også sagt at det ville være katastrofalt å beholde pundet og ikke bli med i euroen. Hvilket derimot har vært vår redning. Det finnes ikke noen økonomiske data som taler imot leave, imot et adjø til unionen. Frykten er deres eneste våpen. Men de eneste som har noe å tape, er de dominerende klassene, familier som Camerons.

Hva synes De om Londons tidligere borgermester Johnson, som nå driver valgkamp for Brexit?

Boris er tremendous, formidabel. Om få måneder er han kanskje statsminister.

Avisen utesker Farage om hans syn på internasjonale politiske skikkelser, som Marine Le Pen:

En dyktig dame. Bedre enn faren. Hun har prøvd å fornye partiet, og et godt stykke på vei har hun klart det. Hun gjør en utmerket jobb.

Og Trump:

Amerikansk politikk er svært forskjellig fra vår egen. Men jeg ville ikke ha stemt på Hillary for en million dollar engang.

Jeg liker ikke Putin, men Russland er blitt sterkere økonomisk og militært under hans ledelse, sier Farage. Det er mer enn man kan si om Europa.

Men utenfor EU risikerer dere å bli Little England, som Cameron sier. Et bitte lite England.

Tvertimot. Europa opplever nedgang. Vi vil forbli en global plattform, og uten de byråkratiske fotlenkene vil vi stå friere til å tiltrekke oss kapital og investeringer.

Obama tror ikke det.

Obama har hjulpet oss. Vi er Storbritannia, og vi lar oss ikke true av noen. Ingen skal fortelle oss hva vi skal gjøre og ikke gjøre. Engelskmennenes svar til Obama var ‘go to hell’.

Cazzullo er en dyktig intervjuer, men han prøver å la det hefte noe ved Farage:

Flere Brexit-tilhengere hevder at De er så radikal at De skremmer velgerne som ikke har bestemt seg. Visste De det?

Jeg er ingen ekstremist. Ei heller ville jeg dra noen fordel av det. Det vil uansett komme stemmer fra den ekstreme venstre- og høyresiden, men disse er ikke avgjørende. Slaget står blant vanlige folk. Det står ikke i parlamentet, og ikke i London heller. Det står i hjertet av denne vidunderlige nasjonen. Det kommer til å bli et formidabelt nederlag for de etablerte, for storbankene, de multinasjonale selskapene, elitene.

Hvis De ikke er ekstremist, hva er De?

En klassisk liberaler. Jeg tror på markedet, men jeg tror også på fellesskapet. Og jeg liker hverken at de rike blir altfor rike, eller at de fattige blir altfor fattige. Jeg tilhørte de konservative frem til 1992, men jeg gikk min vei da John Major undertegnet Maastricht-avtalen. Det ville Margaret Thatcher aldri ha gjort.

Avisen klarer ikke helt å se at det er noe galt med verden slik vi kjenner den. Et annet Europa vil kanskje bli et nederlag for den også?

De vet vel at det å ødelegge Europa er ensbetydende med å ødelegge noe som flere generasjoner har drømt om?

Her snakker vi snarere om et mareritt. Jeg er en forkjemper for Storbritannias uavhengighet. Selv for bare noen år siden trodde folk at jeg var gal da jeg sa det. Det har vært en lang og strabasiøs ferd. Men nå er vi ved veis ende. Det er mindre enn to uker igjen. Vi må tenke det umulige. Den 23. juni blir vår uavhengighetsdag. Og etter den 23. juni blir alt mulig.

Vi går et grisespennende døgn i møte til neste uke. Ventetiden er knapt til å holde ut.

 

Corriere della Sera, 11. juni 2016 (side 11 – papir)

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629