nekrasov.andrej

I et større oppslag på VGs andre og tredje side har Astrid Meland skrevet en kommentar om hvordan norske kroner går til ekstremister og oppviglere. Som eksempler har hun valgt filmen «The Magnitsky Act», Fjordmann og Thomas Knarvik. Filmen er støttet av den norske stat og Fritt Ord. Det er en dokumentar om varsleren Sergej Magnetskij, som ble drept i fengsel. Den er regissert av russeren Andrei Nekrasov (bildet) og produsert av det norske film- selskapet Piraya Film.

Nå viser det seg at denne dokumentaren er ren historieforfalskning, trolig iscenesatt av russiske myndigheter for å sverte og diskrediterer varsleren Magnetskij. Astrid Meland skriver klart og informativt om denne saken, før hun går over til å belyse Fjordmann og Knarviks yttringsvilkår i det norske samfunnet, samt den økonomiske støtten de har fått av Fritt Ord. Etter hennes mening er støtten til den des-informative dokumentarfilmen helt forkastelig. Derimot er Fritt Ords bevilgninger til Fjordmann og Knarvik, som tydeligvis er ekstremister/oppviglere, innenfor ytringsfrihetens fleksible rammer.

Dette er en grei avklaring, men høyst problematisk når hun i avslutningen konkluderer med at den norske pengestøtten gir mottakerne en tvilsom legitimitet, kort sagt et kvalitetsstempel, uansett hva de lager. På det punkt kobler hun sammen Fjordmann og Knarvik med den russiske dokumentaren, slik at den negative smitteeffekten blir iøynefallende og kompromitterende. Vi får inntrykk av at Fjordmann og Knarvik ytrer seg i samme kategori som dokumentarfilmens historieforfalskning.

ANNONSE

Det er neppe tilfeldig at Meland i sin artikkel presenterer dokumentarfilm, Fjordmann og Knarvik i en og samme sekk. Her må hun ha en agenda, som går ut over det å forklare forskjeller og tematisk orientering i de tre sakene. Men hun sier ikke ting åpent. Allikevel sitter vi igjen med det inntrykket at hun, nettopp på grunn av parallellføringen og legitimeringsfunksjonen, prøver å insinuere at Fjordmann og Knarvik driver samme type politiske historieforfalskning som dokumentarfilmen. Klart det er en ufin taktikk, skjønt fraværet av direkte tale smaker mer av journalistisk feighet.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629