siddqui.omar.mateen

Obama får den verste terrorhandling i fanget siden 9/11 og den verste enkeltmassakren i USAs historie. Han står ikke på valg, men han vet at det han sier kan få konsekvenser for demokratens sjanser til høsten. Han vet helt sikkert at det får slike konsekvenser. Han vet at Donald Trumps sjanser stiger vesentlig.

Hva velger han å snakke om? At dette var et utslag av hat og terror og at det er det motsatte av hva USA handler om. – Sammen er vi sterkere, sier Obama. Men hvem er dette «vi» og hvem beskytter det? Er ikke det Obamas ansvar?

Vi hører at Omar Mateen sto på FBIs liste over mulige IS-sympatisøerer. Han hadde to ganger vært underlagt etterforskning. Likevel hadde han jobbet for et sikkerhetsselskap som hadde vaktholdet ved føderale bygninger og han hadde fått kjøpe våpen.

ANNONSE

Disse tre forholdene er slik at en president burde føle seg personlig truffet. Hvordan kan han gå på lufta uten å adressere dem? Når Obama snakker i slike alvorlige situasjoner er det liksom han er hevet over slike prosaiske forhold. De gjelder ikke ham.

Slik var det også under San Bernardino-massakren. Opplysningene satt veldig langt inne. Det kom frem at FBI ikke hadde anledning til å følge med på hva de la ut på sosiale medier.

Hvordan rimer dette med den sikkerhetsstaten som har vokst frem under Obama, hvor NSA kan overvåke og høste inn metadata i et omfang som er ukjent i historien? Det er et misforhold her som bare kan skyldes én ting: Politiske hensyn. Amerikanske muslimer skal ikke utsettes for de nærgående grankninger som ville være naturlig når man regnes som mulig IS-sympatisør. Deres borgerlige rettigheter beskyttes ekstra godt, så godt at det går på bekostning av andres liv og sikkerhet.

Dette er forhold som garantert vil bli trukket frem, før eller senere.

Ikke av mediene i første omgang. De er i samme båt som Obama. De kunne stilt de ubehagelige spørsmålene, men velger ikke å gjøre det.

De er mer opptatt av å beskytte den sosiale fred enn borgernes sikkerhet. Hvilken prioritering!

Lytt til hva folk sier på gateplan. De sier:  – Vi er ikke trygge noe sted lenger.

BBC vrir dette til å bety alle skyteepisoder i USA, skolemassakrer, kinoer, sikh-templer, osv. Slik blir denne hendelsen et bevis på at våpenlovene er riv ruskende gale. Orlando blir nok et ledd i Obamas bevisekjede for strengere våpenlover.

Men det er neppe den vanligste tolkningen. De fleste forstår at San Bernardino og Orlando er i en egen kategori. Omar Mateen ringe inn 911 og hyllet Boston-Marathon-bomberne. Fort Hood var noe annet enn Charleston. Hvorfor? Fordi Fort Hood har sitt motstykke i tilsvarende angrep over hele verden, nesten hver eneste dag. Denne uken: Selvmordsangrep i Damaskus mot shia-mausoleet, fem politimenn i Jordan ble drept i en flyktningleir. It goes on and on and on.

Global jihad er løs, USA har mistet tusenvis av soldater i kampen og likevel later Obama som han ikke forstår sammenhengen.

Krigen har kommet hjem.

For noen uker siden oppfordret IS-ideologen al-Adnani alle muslimer i Vesten om å angripe fienden under ramadan.

Det er som om Obama og mediene ikke ønsker å se sammenhengen.

Mediene er febrilsk opptatt av å debattere om Omar Mateen er sendt av IS, eller handlet på egen hånd, som om det ikke er så alvorlig hvis han er en lone wolf.

Det er nesten omvendt. Hvis jihad-ideologien er så sterk at den kan få amerikanske borgere til å samle våpen og gå løs på sivile, er det et signal som myndighetene må ta på alvor. Det betyr at vanlige amerikanske muslimer kan bli terrorister. Hvordan skal amerikanerne og samfunnet beskytte seg mot disse?

Det har ikke Obama eller mediene noe svar på. De tror de løser problemene ved å kalle dem «hat og terror». I virkeligheten demonstrerer de svakhet, at de ikke tør å se fienden i øynene. Det kan bare utløse forakt og nye angrep. Og samfunnet blir alldeles ikke sterkere av disse angrepene, moralen svekkes når ledelsen viser at den ikke tør å ta ansvaret.

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629