Vårt Land har i dag en svært interessant artikkel om den danske folkekirkens konservative fløy, en fløy tilknyttet tidsskriftet Tidehverv.

Information fastslo i 2004 at få kjenner den kristne maktbastionen som etter deres mening har en «avgjørende innflytelse» på Dansk Folkeparti.  Et «nettverk av deltakere, skribenter og sympatisører» som strakk seg fra Jyllands-Posten, vai bloggere  til topper i Dansk Folkeparti.

For nordmenn fremstår imidlertid Tidehverv som et eksempel på at det går å argumentere mot islam og ukontrollert innvandring uten å miste sitt teologiske fotfeste, for mens folkekirkene i Norge og Sverige forsvarer den innvandringsliberale politikken som en teologisk nødvendighet , er det annerledes i Danmark.

Der tar de tidehvervske prester oppmerksomheten i debatten om islam- og innvandring, bekrefter Anders Ellebæk Madsen, redaktør for kirke og tro i Kristeligt Dagblad (KD).

Det var for eksempel lite kirkelig kritikk å spore i Danmark da den omstridte «smykkeloven» ble vedtatt, skrev svenske Dagen nylig.

Etter terroren i Brussel nølte derimot ikke sokneprest Marie Høgh med å legge skylden på islams menneskesyn, slik Vårt Land skrev torsdag. Høgh er tidehvervsk prest. Måten hun setter islam som lovreligion opp mot kristen tro på er typisk, ifølge Vårt Lands kilder.

ANNONSE

Tidehverv kaller seg et arbeidsfellesskap, forteller Madsen i KD. De har ingen leder eller formell struktur.

Lektor ved Københavns Universitet, Brian Arly Jacobsen, sier til Vårt Land:

 Det en stor sammenheng mellom Tidehvervs medlemmer og gruppene som kaller seg islamkritiske.

Sentralt står to fettere – nylig avdøde Jesper Langballe og Søren Krarup. Alt på 80-tallet ble innvandringskritikeren Krarup den ledende skikkelsen, og i 2000 ga han som redaktør i tidsskriftet sin støtte til Dansk Folkeparti. Året etter ble han og Langballe valgt inn på Folketinget. Krarup fikk som innvandringspolitisk talsperson tilnavnet «Svarte Søren» og et rykte for kontroversielle utspill.

De to var også blant grunnleggerne av det omstridte Trykkefrihetsselskapet af 2004, som har belønnet Hege Storhaug for hennes ytringsfrihetsarbeid.

Nå har Krarups datter og Langballes sønn overtatt. Begge teologene er folkevalgte for Dansk folkeparti. I 2006 startet førstnevnte opp Islamkritisk nettverk i Folkekirken i Danmark. I 2008 talte det 120 teologer og prester.

Ifølge Vårt Land er De tidehvervske prestenes innflytelse todelt:

• Selv om de utgjør en minoritet blant folkekirkeprestene, i antall og politisk ståsted, dominerer de i alle debattarenaer. De debattglade prestene tilbyr klar tale og en hard debattstil, som skremmer andre i kirken fra kontrontasjoner.

• Tidehverv har malt en større himmel over den nasjonalkonservative bevegelsen og Dansk Folkeparti. Og de forsvarer partiet mot kirkelige angrep som måtte komme.

Madsen i KD mener at Krarup og Langballe «fikk posisjoner i Dansk folkeparti på et avgjørende tidspunkt»:

Da hadde partiet stort sett ingen støtte fra intellektuelle. De to kunne knytte kristendommen til den nasjonalkonservative bevegelsen. De ga den en intellektuell overbygning, som partiet manglet. De siste fire eller fem tiårene er dette noe av det viktigste som har skjedd i konservative kretser.

søren.krarup 

Krarup og Tidehverv er unike i Europa, fordi innvandringsmotstanden begrunnes teologisk, skriver Minervas Ivar Staurseth i en omtale av Mikael Jalvings Søren Krarup og hans tid.

Den «tidehvervske kjernen» har hele tiden vært en avvisning av «alle idealistiske forsøk på å gjøre mennesket til gud», skriver Staurseth.

Det syndige mennesket skal med andre ord ikke gjøre seg til moraliserende dommer over andre, ikke løpe rundt og redde flyktninger eller klimaet. I stedet må vi konsentrere oss om «det konkrete menneskeliv med den konkrete neste», som Krarup sa det i KD i 2002.

Torben Bramming, forfatter av Tidehvervs historie, kaller dette «den lille manns religion» – frelsen finnes kun i «et enkelt liv i ly av nasjonalstaten».

Ideologikritikk

Madsen i KD mener en kort artikkel gir for liten plass til å gå inn på de teologiske sidene, men plasserer Tidehvervs kristne omfavnelse av nasjonalkonservatismen i forlengelsen av to punkter:

• Tidehverv fostret mange motstandsmenn, deriblant Krarups far.

• Det går en maktkritisk linje fra oppstarten og fram til i dag.

Og han sier om Tidehvers ideologikritikk:

 Den folkelige kristendommen blir en motvekt til makten som kommer fra EU, kultureliten, venstrefløyen eller flyktningkonvensjonen. Samtidig er den harde kjernen i Tidehverv egentlig ganske «elitær» teologisk. På deres berømte sommermøter diskuteres Shakespeare og «vanskelige teologer».

– Tidehverv har alltid vært et opprør mot ideologier, fastslo Torben Bramming på sin side i Information i 2004.

Den siste ideologien i rekken er multikulturalismen.

 

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629