Den nye danske regjeringen har erklært at Danmark er et kristent land. Da Lars Løkke Rasmussens nye Venstre-regjering presenterte sin regjeringserklæring, vakte følgende setninger oppsikt:

«Danmark er et kristent land, og den evangelisk-lutherske kirke indtager en særstatus som folkekirke. Denne særstatus vil regeringen bevare.»

Uttalelsen førte til debatt i Danmark, der også prester kalte den «totalitær». Nå er turen kommet til Erling Rimehaug i Vårt Land.

At Danmark er et kristent land er en selvfølge, sier den nye kirkeministeren Bertil Haarder, når han skal begrunne påstanden:

«Et viktigt element i dansk kultur er det forhold, at vi fra gammel tid har vært et kristent folk. Det er de fælles kulturelle erfaringer, der er med til at definere et folk.»

Og han fortsetter:

Det er viktigt at vi alle og ikke minst indvandrere og deres børn bliver klar over, hvad det er for en kultur vi lever i. Det er en misforståelse, hvis vi av hensyn til muslimerne utvander vores kulturgrunnlag.

ANNONSE

For mange er slike uttalelser underlige og ikke minst politisk ukorrekt, spesielt med tanke på den manglende gudstro vi finner i det danske folk, men danskene synes å forstå at kultur handler om mer enn mat og musikk, nemlig hva som er med på å definere oss som mennesker. «Jeg er en kristen ateist», pleide den italienske forfatteren Oriana Fallaci, hun forstod at kristendommen garanterte henne en frihet hun bare kunne drømme om i islam. Det synes som om danskene har forstått det samme, at religionens innflytelse på kulturen er avgjørende, og at det derfor er lov til å sette opp grensesteiner mot islam, en holdning som ville møtt motstand i Norge, for Erling Rimehaug selv skriver:

«Derfor er det heller ingen motsetning mellom at Danmark er et av verdens mest sekulariserte land og at Danmark er et kristent land, Det er kristendom som kulturell faktor det dreier seg om, ikke om tro. Men tjener det kirken som trossamfunn at den blir en garantist for nasjonal kultur? Vi kan jo grunne på hva Søren Kirkegaard ville sagt til det.»

At Erling Rimehaug ikke forstår at danskene ser en annen årsaksrekkefølge,  overrasker kanskje ikke. Danskene ser at religionen ikke bare er en kulturell faktor, men et kulturelt utgangspunkt, en kultur de setter pris på, hvilket heller ikke er god tone å si i den norske diskusjonen. Det er imidlertid dette vår tids viktigste debatt handler om, i Danmark våger de å si det høyt, i Norge er det blitt tabu, selv blant mange av de som kaller seg kristne. For dersom Vestens sivilisasjon og suksess har et kristent utgangspunkt, hva er da årsaken til Midøstens kaos og stillstand?

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629