Det har vakt oppsikt at den danske regjeringen sier den arbeider på en ny lov som tar sikte på å forby handlinger som kan forstyrre Danmarks forhold til andre land. Spesielt gjelder dette handlinger som å brenne koranen offentlig.
Kritikere hevder at danske myndigheter med dette vil reelt gjeninnføre blasfemilovgiving, som ironisk nok ble avskaffet i 2017.
Det er liten tvil om at flere offentlige brenninger av koranen er en direkte årsak til at danske myndigheter nå vil endre loven. Den dansk-svenske juristen og politikeren Rasmus Paludan har brent eksemplarer av koranen både i Danmark og i Sverige. Flere andre aktivister har derimot også gjort det samme, til stort sinne fra mange muslimer.
Den nye loven er ikke blitt formelt vedtatt ennå. Det ser derimot ut til å være flertall i Folketinget for å innføre en slik lov i Danmark. Regjeringen, anført av statsminister Mette Frederiksen og utenriksminister Lars Løkke Rasmussen, stiller seg bak en lov som skal forby visse krenkelser av religiøse skrifter.
På bakgrunn av dette arrangerte Trykkefrihedsselskabet en debatt i København 7. oktober om det nye lovforslaget. Under debatten var Trykkefrihedsselskabet representert ved leder Aia Fog og nestleder Michael Pihl.
Trykkefrihedsselskabet forsøkte å få representanter fra regjeringspartiene Socialdemokratiet, Venstre og Moderaterne til å komme og forsvare den foreslåtte loven. Dette viste seg dessverre vanskelig. Journalist Niels Jespersen deltok i debatten som uavhengig sosialdemokrat, og var heller ikke ukritisk til alle aspekter ved den nye loven.
Den personen som i praksis skulle forsvare regjeringens syn på krenkelser av religiøse tekster som koranen var Christian Friis Bach. Han er medlem av Folketinget for Radikale Venstre. Det mest positive man kan si om Friis Bach er at han stilte opp til debatten, selv om han korrekt forutså at mange i forsamlingen ikke delte hans synspunkter.
Dessverre ser Christian Friis Bach, og andre personer som tenker som ham, ikke ut til å forstå at islam på grunnleggende punkter atskiller seg fra andre religioner. Dette forstår derimot næringslivslederen og debattanten Asger Aamund. Han har brukt tid på å sette seg inn i islamsk teologi og praksis.
Under debatten påpekte Aamund flere problematiske sider ved den nye loven. Selv om lovteksten fremdeles blir utarbeidet fremstår det som uklart hva som nå kan bli forbudt i Danmark. Er det å brenne religiøse skrifter offentlig, eller kun foran ambassader? Hva med å rive koranen i stykker? Vil dette også bli forbudt? Kritikere frykter at i tillegg til alt annet kan den nye loven bli diffus og vanskelig å håndheve. Vil domstolene vite nøyaktig hva som er tillatt eller forbudt?
Asger Aamund fremhevet også fallgruvene ved å benytte Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) som en legitim samarbeidspartner man konsulterer over våre lands indre anliggender.
OIC har 57 medlemsland og et sekretariat i Saudi-Arabia. Flere av medlemmene, deriblant Pakistan, har dødsstraff for blasfemi mot islam eller Muhammed. OIC utgjør den største permanente stemmeblokken i FN. Sammen med Kinas kommunistparti og diverse land i Afrika sørger de for at det til enhver tid er et flertall av land i FN som ikke betrakter ytringsfrihet som en viktig verdi.
Hva har egentlig Lars Løkke Rasmussen på vegne av Danmark og den danske regjeringen sagt til OIC sommeren 2023? Dette fremstår stadig ikke som helt klart. En rekke dansker finner det naturlig nok ubehagelig at deres utenriksminister ringer en organisasjon basert i Saudi-Arabia for å diskutere hva danske borgere får lov til å gjøre i deres eget land.
Mitt syn på saken er at islam i praksis forbyr ytringsfrihet for absolutt alle mennesker på denne planeten. Ifølge islamsk logikk og lov er det forbudt for alle personer i hele verden, også de som ikke selv er muslimer, å fornærme islam eller Muhammed på noen som helst måte.
Det er derfor forlegger William Nygaard ble skutt og nesten drept i Norge for å ha publisert ei bok som krenket mange muslimer: «Sataniske vers» av Salman Rushdie. Det er derfor kunstner Lars Vilks måtte leve under streng politibeskyttelse i Sverige for å ha tegnet Muhammed, samt grunnen til at kunstner Kurt Westergaard og forfatter Lars Hedegaard ble forsøkt drept av militante muslimer i Danmark. Islam kan være dødelig selv når muslimer bare utgjør noen få prosent av befolkningen.
Det er meget naivt å tro at muslimer kun oppfatter brenning av koranen som blasfemi. Dette burde Danmark ha lært etter striden om Muhammed-tegningene i Jyllands-Posten fra 2005.
16. oktober 2020 ble den franske læreren Samuel Paty halshugget på åpen gate i Paris av en militant muslim som var sint fordi Paty i undervisningen skal ha vist tegninger av Muhammed.
Den absurde realiteten i dagens Europa er at du kan bli halshugget for å vise tegninger av en arabisk mann som kanskje eller kanskje ikke levde på 600-tallet. Skal vi være tolerante overfor dette?
Islam er ikke tolerant eller fredelig. Teknisk sett kommer ordene «islam» og «muslim» fra den arabiske roten s-l-m, som også finnes i ordet «salaam,» fred. Ordet «islam» betyr derimot «underkastelse,» ikke fred. En muslim er en person som underkaster seg sharia og Allahs vilje. Muslimer skal bruke alle tilgjengelige midler, fredelige og voldelige, for at resten av planeten også skal underkaste seg sharia og Allahs vilje.
Dette er ikke noe nytt som er funnet på av såkalte radikale islamister. Det er tradisjonell islamsk teologi slik den har vært praktisert i over ett tusen år.
Dette innebærer at man ikke kan få fred før man er underkastet islamsk herredømme og islamsk religiøs lov, sharia. Enten skal man gjøre dette ved å konvertere til islam, eller som et minimum akseptere at man er underlagt muslimsk styre og islamsk herredømme som en undertvunget dhimmi.
Hvis du på noen måte motsetter deg at muslimer skal herske over deg så står muslimer fritt til å bruke så mye press og vold – jihad – mot deg som nødvendig inntil du enten konverterer eller underkaster deg muslimsk herredømme som annenrangs innbygger i ditt eget land. Kampen skal fortsette for alltid inntil hele verden er underlagt islamsk styre.
En dhimmi er mentalt underkastet islamsk herredømme. Trelldom er mest effektiv når den er internalisert, og man ikke selv erkjenner at den er trelldom. Da gjør man heller ikke opprør.
Som dhimmi lever man konstant under trusselen om muslimsk aggresjon og vold. Mange dhimmier endrer sin oppførsel i retning av underkastelse for ikke å provosere muslimer på noen måte.
I det sekund man endrer sin oppførsel, selv i sitt eget land, for ikke å provosere muslimer har man mentalt begynt å oppføre seg som en dhimmi.
Selv om den danske regjeringen later som noe annet fremstår den nye loven tydelig som en lov som spesifikt skal redusere risikoen for muslimsk aggresjon, vold og mulige terrorangrep mot dansker.
Dersom denne loven blir vedtatt har danske myndigheter formelt akseptert at dansker skal ha en status som dhimmier under muslimsk overherredømme. Fra nå av er det muslimske trusler og islamsk religiøs lov, sharia, som avgjør hva dansker kan gjøre i deres eget land.
