«La oss passe på fremtiden», forkynner en valgplakat med Social­demokratiets Mette Frederiksen på en lykte­stolpe i Aalborg den 13. oktober 2022. Men hva gjør hennes utenriks­minister Lars Løkke Rasmussen fra Moderaterne? Foto: Henning Bagger / Ritzau Scanpix / NTB.

Når man ikke trodde Danmarks utenriks­minister Lars Løkke Rasmussen kunne synke dypere enn han alt har gjort i den pågående koran­krisen, er det akkurat dét han gjør:

Søndag kveld ringte han general­sekretæren i Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC), Hissein Brahim Taha, for å fortelle at Danmark etter­streber muslimske lands vennskap.

NTB viser til DR, som siterer OIC-generalsekretærens versjon av samtalen med Løkke:

I samtalen mellom Løkke og Taha gjentok OIC-formannen budskapet om at Danmark må forhindre nye koran­brenninger.

– Ministeren uttalte at hans lands regjering fordømte fornærmelsen av den hellige Koranen og at regjeringen undersøker dette spørsmålet med stor interesse. Han understreker at hans land er ivrig etter å opprettholde vennskaps­relasjoner og samarbeid med medlems­landene i Organisasjonen for islamsk samarbeid, skriver OIC ifølge DR.

Løkke lovet søndag kveld at den danske regjeringen skal se på tiltak for å hindre koran­brenninger. Klokka 10 mandag skal utenriks­komiteen på Folke­tinget ha et møte med utenriks­ministeren om situasjonen.

En av de fremste statsrådene i Danmarks regjering ber altså en representant for 57 islamske land om vennskap, samtidig som han fordømmer en skarp ytring som er fremsatt i hans eget land, hvor det liksom skal være ytringsfrihet.

Det er ikke så uvanlig å høre statsledere snakket om venner og allierte, og da er det gjerne under­forstått at det finnes et skille mellom de to. Man har tradisjonelt oppfattet eksempelvis Norge og Sverige som venner, selv om de to landene ikke har tilhørt samme forsvars­allianse. Likeledes er det ingen tvil om at det blant annet er Storbritannia amerikanske presidenter har tenkt på som venner når de har benyttet uttrykket «friends and allies».

Siden når begynte nordiske statsråder å anse muslimske land som venner? Og hva slags betingelser tror Lars Løkke at OIC vil stille for å akseptere det vennskapet han blott­stiller seg sånn for å oppnå?

Signalet den danske utenriks­ministeren sender, er ikke bare himmel­ropende dumt, fremfor alt fordi det vitner om en svakhet som ledere i den muslimske verden og de brølende massene de kan utnytte til sine interne påvirknings­operasjoner, kjenner ferten av helt fra Bagdad og Teheran.

Det er også et svik mot eget lands borgere og frihets­tradisjoner. Han fordømmer egne innbyggere som utøver ytrings­friheten, riktignok på en skarp måte – men det er nettopp de skarpe ytringene som trenger vern, noe enhver forstår som ikke er politisk idiot. Så går han heller i gang med å utrede hvordan loven kan endres for å innskrenke dette ytringsrommet.

Holdningen den danske utenriks­ministeren viser, hvis det å legge seg paddeflat på gulvet kan kalles en holdning, er også et svik mot det prinsipielle forsvaret for ytrings­friheten som Danmarks tidligere stats­minister Anders Fogh Rasmussen viste under karikatur­krisen i 2006.

På den tiden tok han personlig avstand fra karikaturene – hvilket kanskje ikke var så bra, men likevel ikke var noen betingelsesløs kapitulasjon – men fremfor alt fastslo han bestemt at tegningene ikke var i strid med dansk lov, at han ikke la seg opp i hva mediene trykket, og at det hverken kom på tale med noen unnskyldning eller noe møte med representanter for islam.

Lars Løkke Rasmussen har ganske enkelt gått over til den andre siden, og deltar i jihad mot Danmark. Han burde helst bosette seg i et av de 57 OIC-landene han er så oppsatt etter å stifte vennskap med, gjerne sammen med mest mulig av islams femtekolonne i Danmark. Hvis han trenger hjelp til å pakke kofferten eller mangler skyss ut til Kastrup, skal han bare ringe.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.