Innenriks

NRKs morgensending kan fortelle at mellom 3.000 og 8.000 jenter i Norge risikerer å bli kjønnslemlestet, dvs deres foreldre kommer fra land der dette er vanlig.

Vi får høre at foreldrene individuelt er mot, men de tror at andre er for kjønnslemlstelse. De blir også utsatt for press fra nær familie når de er på hjembesøk. Skal ikke skikken følges?

Flere av foreldrene i Norge mener derfor at det er best med «litt» kjønnslemleste, den svakeste formen, for å være på den sikre siden. Jenters seksualitet kan ellers komme ut av kontroll.

Hvis NRK virkelig hadde villet gjøre noe med «problemet» hadde de hatt en annen tilgang. Forsiden på Aftenposten forteller at det er brukt 209 millioner mot mobbing. De samme som snakker mobbing bruker ofte ordet integrering. Er det noe som motvirker integrering er det kjønnslemlestelse.

Sylvi Listhaug er klokkeklar også på dette punkt. Hun kaller det en «barbarisk skikk» og nevner ordet «jenters underliv». Det gjør ikke NRK.

Hvis NRK virkelig hadde engasjert seg i saken ville det vært en helt annen offensiv mot et slikt barbari. Unnlatelsen og det bortvendte blikkert ødelegger norsk kvinnesak.

Hvor mange rettssaker er det ført i Norge mot foreldre som har skamfert deres døtre? Faginstansene har motsatt seg obligatoriske undersøkelser. Hvorfor? Fordi det motsier det politisk korrekte, som er å glatte over og si at alle kulturer er like bra.

I Storbritannia er titusentalls jenter i risikosonen hvert år. Loven mot kjønnslemlestelse er flere tiår gammel. Likevel var det inntil nylig ikke reist en eneste sak. Hvor oppriktig er ønsket om integrering da?

Realitetene snakker for seg selv.