Danskene har fått mye pepper for smykkeloven, som gir anledning til å ta verdier fra flyktningene. Nå har norske kjendiser funnet en annen vri: De gir bort sine kjæreste smykker til inntekt for flyktningene.  Slik viser de hvor gode nordmenn er, og hvor kloke, i motsetning til de onde danskene.

Det er NOAS, Norsk Organisasjon for Asylsøkere, som har kommet på ideen og smykkene går til NOAS som skal bortauksjonere dem i mai.

noas.smykkebanner

I en video står skuespiller Ane Dahl Torp, standupkomiker Sigrid Bonde Tusvik og forfatter Gert Nygårdshaug frem og støtter kampanjen og donerer en kjær gjenstand.

Alle tre gir gjenstander med stor affeksjonsverdi. Det er uklart hvorfor de gjør det. Stor affeksjonsverdi betyr personlig. Gjenstanden betyr noe for akkurat denne personen. Hvordan skal fremmede kunne verdsette denne verdien, som ikke er materiell, men nettopp knyttet til følelser?

Da blir gaven et uttrykk for stort hjerte den som skjenker gaven har. Men det er en feelgood-greie. Er det noe man skal bryste seg med offentlig? Hvis man elsker flyktningene så høyt at man gir av sitt kjæreste, bør ikke det skje i dølgsmål? Ellers kan det lett oppfattes som: – Se hvor god jeg er!

ANNONSE

Det minner litt om, hvem var det nå igjen, fariseerne som ga for at andre skulle se det.

De tre kjendisene blir sikkert fornærmet over en slik påpekning, men kjendiser for godhet er ikke nytt. Det begynte med Bob Geldof og Live Aid.

Veldedighet fikk skarp kritikk av venstresiden. Det var borgerskapets måte å dempe dårlig samvittighet på. Men er man ikke nå tilbake i veldedighetens lune rede? Men denne gang av en ny klasse mennesker som bruker sitt navn og ansikt, og har NB! riktige meninger?

De står frem og forteller: Dahl Torp om det første smykket mannen kjøpte til henne, et smykke fra 1910. Hun får tårer i øyene når hun forteller om det. Tusvik gir bort en brosje etter tante Maya, som hun har båret ofte. Nygårdshaug gir bort et arvestykke, en klokke som har gått i arv i generasjoner.

Det hele virker «bløtt», det virker som de lever i sin egen verden. Det gjør også NOAS.

Kjendis.no spør om det ikke er grunn til å frykte at vi kan få svenske tilstander. Generalsekretær Ann-Magrit Austenå svarer:

– Mange peker mot Sverige for å argumentere for konsekvensene av deres integreringspolitikk. Pressbyer omtales blant annet som «lovløse». Hva tenker du om det?

– Vi er langt unna den situasjonen i Norge i dag. Det blir feil å konsentrere oss om skremmebilder som kan bli til om vi gjør et dårlig integreringsarbeid. Nå må det forslag på bordet for hvordan vi på best mulig måte kan løse utfordringen. Det er regjeringen og stortingets oppgave å sørge for at det ikke blir slik som i Sverige.

Den paternalistiske – «det blir feil å konsentrere oss om skremmebilder» – fungerer ikke lenger. Folk ser ikke skremmebilder, de ser realiteter. Austenå og lobbyen de tilhører har heller ikke forstått at deres snillisme er det som garantert ikke bidrar til integrering, men det motsatte. De gjør mennesker som kunne blitt samfunnsborgere til klienter.

Sylvi Listhaug har staket ut en helt annen kurs: Asylantene må ta ansvar for egne liv. De må bevise at de vil bli aktive samfunnsborgere, gjennom språk, arbeid og utdannelse. Da kan de få permanent opphold og familiegjenforening.

Alle mennesker forstår logikken.

Men NOAS, asyllobbyen og mediene hevder at Listhaug er ond. (red.s kursivering):

– Vi er opptatt av det vi opplever som regjeringens vilje til å gjøre livet vanskelig for barn og unge som kommer til Norge og søker asyl.

Det er samme debatt som i Danmark der Listhaugs kollega, Inger Støjberg, er fremstilt mens hun pynter juletreet med druknede flyktninger.

Det rekker å være god. Det er kjendisenes budskap. Men oppegående mennesker har forstått at det holder ikke. Det kan til og med være farlig.

knarvik.smykke.kjendis

Thomas Knarvik ser saken fra en litt annen vinkel (klikk for å forstørre).

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629