NTB har spurt en rekke personer om reaksjoner på Rushdie-attentatet. De er forsiktige med motiv. Støre sier vi ikke vet noe om motiv. Mannen som stakk er iraner. Andre undrer seg over at fatwaen fremdeles er virksom over tredve år senere.

– Vi vet ennå ikke noe om motivet for angrepet, men det vil uansett leses inn i debatten om religionskritikk og ytringsfrihet, der Rushdie har vært en viktig stemme gjennom tiår, sier Støre.

Rushdies forlegger William Nygaard ble selv utsatt for et attentat i oktober 1993 og overlevde takket være Marlborofrakken han nettopp hadde kjøpt. Drapsmannen var utsendt fra det iranske regimet.

– Jeg er sjokkert, men vet foreløpig ikke mer enn det som står i mediene. Jeg håper bare det går bra med han, og at det ikke er alvorlig, sier Nygaard på telefon til NTB fredag ettermiddag.

– Det er tøft å få meldinger om vold, særlig når det gjelder personer som står deg nært, legger han til.

Det forståelig at nyheten gjør inntrykk på Nygaard. Man kan lure på om fatwaen har fått nytt liv.

– Rushdie har betalt en høy pris. Han er en ledende forfatter som har betydd enormt mye for litteraturen, og han har funnet et godt liv i USA. Derfor er det dobbelt så tragisk dersom dette viser seg å faktisk være et attentat, avslutter Nygaard. (NTB)

En annen som ble berørt, ikke av Sataniske vers, men av karikaturtegningene i Jyllands-Posten, er redaktør for Dagen, Vebjørn Selbekk.

Han forteller til TV 2 at han er dypt preget etter fredagens angrep mot Rushdie.

– Dette er en mann som har skrevet en roman, et fiksjonsverk, der han har tillat seg selv å være innom et tema i Islam, sier Selbekk til kanalen.

– En religion og ett tema kan ikke behandles på en spesiell måte fordi det finnes noen i den religionen som truer med vold fordi de leser noe de ikke liker. Det er et onde og det må vi bekjempe, legger han til. (NTB)

Tidligere Dagblad-journalist Ann-Magrit Austenå og generalsekretær i NOAS, vil være hypotetisk om motivet:

– Han ble en jaget person, som måtte plasseres under maksimal beskyttelse og flykte fra døgn til døgn. I mange år så ble han satt i et slags fengsel, sier forfatter og tidligere journalist Ann-Magrit Austenå til VG.

Hun har gitt ut boken «Arven etter Sataniske vers», som handler om betydningen Rushdies bok fikk for debatten rundt religion og ytringsfrihet i verden.

– Hvis det er miljøer som ivaretar og dyrker denne typen hatretorikk og påstander mot Vesten og enkeltpersoner, så kan det jo være mulig at det har en sammenheng, sier hun. (NTB)

Styreleder for Norsk PEN, Kjersti Løken Stavrum, ser ikke bort fra at det er fatwaen som ligger bak, men sier det i så fall er absurd.

Styreleder i norsk PEN, Kjersti Løken Stavrum, som har også har ledet Ytringsfrihetskommisjonen, understreker at hun ikke vet mye om saken, men at nyheten om angrepet er urovekkende.

– Historien om Rushdie er jo fortsatt en historie vi forteller i tilknytning til spørsmålet om ytringsfrihet og hvilken pris noen må betale, sier hun til TV 2.

Hun sier det er absurd om det er Khomeinys fatwa fra 1989 som er bakgrunnen for angrepet.

– I så fall gjør det vel det enda vanskeligere å bedrive kritikk mot islam, slik boken hans fra langt tilbake var et uttrykk for, sier Løken Stavrum, til NRK.

– Det er så mange år siden fatwaen mot Salman Rushdie. Så det var lov å håpe at han nå kunne få leve og agere noenlunde normalt, sier hun. (NTB)

Direktør for Fritt Ord, Knut Olav Åmås, er også opptatt av tidsperspektivet:

– Over 30 år etter publiseringen av «Sataniske vers» kan den fremdeles utløse hat og terror fra krefter som vil lukke det åpne samfunnet vi har.

 

Husk å støtte Document også i sommer:

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.