Kommentar

Salman Rushdie i Barcelona 1 april 2009. Foto: Gustau Nacarino/Reuters/Scanpix

Nyheten om at norsk politi har tatt ut siktelser i Nygaard-attentatet er av stor betydning. Det som har skjedd på de 30 år som er gått siden Sataniske vers kom ut, gjør at vi forstår både fortid og nåtid bedre.

Khomeinismen utfordret sunni-islams hegemoni. Fatwaen var et forsøk på å kapre muslimenes oppmerksomhet og måten man gjorde det på var å utfordre den ikke-troende del av verden.

Fatawen er noe av det mest imperialistiske verden hadde sett inntil da: En politisk-religiøs dødsdom som krevde gyldighet over hele verden. Iran oppfordret alle muslimer til å drepe Rushdie og hans «medhjelpere».

Det var første gang Vest-Europa stiftet bekjentskap med den islamske vrede. Og oppdaget hvor mange muslimene var blitt. Allerede da. I 1989. Hvordan ville en tilsvarende konflikt forløpt i dag?

Benektelse

Det spørsmålet spøker i bakhodet på eliten og er grunnen til at de iherdig fastholder at det ikke er noen motsetning mellom islam og demokrati, lenge etter at store deler av befolkningen har kommet til motsatt konklusjon. Det viser meningsmåling på meningsmåling.

Hver gang det skjer «noe», kastes lyset bakover og vi ser den veien vi har gått opplyst. Derfor gjelder det å bevare hukommelsen og kunnskapen.

Den norske eliten hadde en stor motvilje mot å erkjenne at attentatet på Rushdies norske forlegger skyldtes Iran. Tanken på at Teheran hadde sendt en drapsmann helt til Norge var uutholdelig. Derfor lette politiet alle andre steder enn langs det mest opplagte sporet. Sendrektigheten varte så lenge at det må ha vært utøvd politisk trykk ovenfra. Det er tvilsomt om vi noen gang får vite av hvem.

Allerede før attentatet hadde norske politikere berøringsangst overfor Rushdie. Det var kun kulturminister Åse Kleveland og Gudmund Hernes som våget å møte ham da han var i Oslo i 1992.

Del av konflikter vi ikke ville vite av

Politiske attentat på norsk jord var noe Israel drev med. Hvis Iran sto bak betød det at Norge var trukket inn i konfliktlinjer som ville gjøre fredsdiplomatiet vanskeligere.

Mange norske åndsarbeidere støttet Salman Rushdie. Men da karikaturstriden brøt ut 16 år senere, hadde noe skjedd: Nå ville man ikke fornærme islam. Nå hadde man internalisert islams krenkelsesgrenser.  Man hadde distansert seg fra ytringsfriheten. Nå var det snakk om «tonen» og de som misbrukte friheten. Dette var et monumentalt skifte.

Nå har pendelen svingt noe tilbake. Flere innser at ytringsfriheten er truet. Men få kunstnere og forfattere tør å gjøre som en Rushdie eller Lars Vilks. Spesielt innen de store institusjonene og innen statlige etater er feigheten og tilpasningen følbar.

Storpolitikk

Nygaard-attentatet var både storpolitikk og religion. Det var dette som fikk den norske regjering til å miste fatningen.

Men nå skjer det igjen. Iran har ikke bare ekspandert og projisert makt inn i Irak, Syria og Libanon. Det opererer også med dødelig kraft i Vesten. Dette er vanskelig å svelge for EU.

EU hadde håpet å kunne utfordre USA over atomavtalen. EU likte ikke at store europeiske selskaper føyde seg etter Trumps politikk.

Men Irans oppførsel har gjort en slik håndstrekning og uavhengighet av Washington umulig.

Avsløringen av planer om å angripe et stort arrangement i Paris i regi av National Council of Resistance of Iran (NCRI), tidligere kjent som Mujhaedin-e-Khalq var totalt ødeleggende for Teherans goodwill i Vesten.

Rudy Giuliani taler på  National Council of Resistance of Iran (NCRI)s  møte i Villepinte, utenfor Paris 30 juni, 2018. Foto: Regis Duvignau/Reuters/Scanpix

Det nasjonale Motstandsrådet sto tidligere på terrorlisten til USA. Det hadde søkt tilflukt i Irak under Saddam Hussein, og fikk unngjelde for det da shiaene kom til makten. Men de senere år har de blitt stuerene og fått mektige allierte i USA. Med på møtet i Villepint utenfor Paris i begynnelsen av juli var bl.a Rudy Giuliani.

Bare det at Iran våger å organisere et terrorangrep på fransk jord er totalt diskrediterende for regimet.

Tatt på fersken

Iranerne ble tatt på fersken. En iransk diplomat ved ambassaden i Wien var innblandet og ble pågrepet i Tyskland. Et par i Belgia, Amir S. (38) og Nasimeh N. (33) ble tatt med 500 gram TATP i bilen. Detaljene vil komme ut.

Planen viser at Iran er villig til å føre krig mot sine motstandere på europeisk jord. Det er en utfordring europeerne ikke kan overse.

Danmark lammet

Danmark har fått føle regimets krig på kroppen. Fredag for to uker siden ble nesten hele Danmark lukket ned midt i rushtrafikken. Politiet gjennomførte den største aksjon i fredstid. Publikum fikk ikke vite noenting.

Det viste seg at alarmen skyldtes en anti-regime-gruppe med tilhold i Danmark : Arab Struggle Movement for the Liberation of Ahwaz (ASMLA). Talsmann for gruppen hyllet et blodig angrep på en militær parade i Ahwaz lørdag 22 september, der 25 mennesker ble drept og 75 såret. Det fikk Teheran til å kreve medlemmene utlevert.

Yacoub al-Tostari talsmann for ASMLA

Det kan virke som eksil-grupper tror at de kan gjøre som de vil når de befinner seg på vestlig grunn. Dermed skaper de sikkerhetsproblemer for vertsnasjonene.

Dansk politi tok truslene alvorlig nok til at de iverksatte den største nedlukning av Danmark i fredstid. Man hadde grunn til å tro at ASMLA-medlemmer var truet på livet.

En ny dimensjon er føyet til truslene mot frie demokratier.

Vestlige eliter og myndigheter har vanskelig med å ta inn over seg at de er blitt del av konflikter som både gjelder innenfor islam og i islams forhold til omverdenen.

Den store Midtøsten-scholar Bernard Lewis spådde at Europa kom til å bli et haleheng til Midtøsten og Nord-Afrika, MENA-landene. Er ikke det vi ser et bevis på det han mente? Det har skjedd på 30-40 år.

 

Iran diplomat among four arrested over ‘plot to attack’ opposition meeting in France attended by Rudy Giuliani

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Les også