Nytt

To dager før foreldelsesfristen utløp har politiet siktet flere personer for attentatet på William Nygaard i 1993. Dermed kan etterforskningen fortsette.

Det handler om personer som har vært i søkelyset tidligere og som nå befinner seg i utlandet.

– Vi har skjellig grunn til mistanke, og mener det er veldig viktig å oppklare denne saken på grunn av dens store samfunnsmessige betydning, sier politiinspektør Anne Cecilie Dessarud i Kripos.

Det var NRK som tirsdag morgen brakte nyheten om siktelsene.

Ifølge NRK tilhører de siktede et «fundamentalistisk miljø». Det kan bare bety at attentatet skjedde som fullbyrdelsen av ayatollah Khomeneis fatwa mot forfatteren Salman Rushdie.

De er utenlandske statsborgere.

Siktelsene gjelder spesifikt mannen som skjøt og hans medhjelpere.

Kripos har fått såpass mange nye opplysninger at de i samråd med riksadvokaten og statsadvokaten i Oslo har valgt å sikte både den antatte skytteren og hans medhjelpere.

At norsk politi for nye opplysninger i en 25 år gammel sak er i seg selv interessant. Hvem gir opplysningene? Det er naturlig å tenke på utenlandske etterretningstjenester.
Ny vilje

Det er nå ingen foreldelsesfrist for de siktede, men for andre er det nå straffritt å stå frem. Politiet oppfordrer alle som vet noe. De vil ha saken oppklart. En av paragrafene som brukes er hensynet til vitale samfunnsinteresser. Det var disse attentatet truet, og derfor vil politiet at saken oppklares selv om det er 25 år siden.

Nygaard fikk vite om den nye utviklingen i saken for to uker siden. Det er kort tid. Kan det være at norsk politi har bedt om hjelp fra vennligsinnede stater før fristen utløp, og fått svar?

Fatwaen

Fatwaen mot Rushdie var en forløper til karikaturstriden i 2005/2006: Khomeini forsto at en roman om profeten Mohammed kunne brukes til mobilisere muslimske masser for den iranske revolusjon. Svært få hadde lest boken, men bare de fikk referert noen nøkkelpunkt: At kvinnene på et bordell bar navnet til Profetens koner, var nok til at raseriet ble tent

Karikaturstriden rammet danske interesser over hele verden, fatwaen mot Rushdie gjaldt alle som hadde hatt befatning med boken. Både forleggere og oversettere.

Bortforklaring

Men til tross for dette var norsk politi mest opptatt av å snakke om andre ting enn Khomeinis fatwa. Etterforskningen var skandaløs. Nygaard ble utspurt om han hadde hatt amorøse forbindelser.

Etterforskningen trakk ut. Avsløringene kom i små drypp. Et vitne beskrev attentatmannen, et bilde ble publisert. Det kom frem at det fantes radikale shia-miljøer i Oslo som politiet ikke hadde innsyn i.

Et vitne beskrev mannen hun så i Dagaliveien 11 oktober 1993. Det som gjorde størst inntrykk på henne var øynene. Hun glemmer aldri øynene.

Attentatmannen hadde reist inn i landet, fått låne et våpen, og hadde reist ut igjen. En av de mistenkte var en venn av daværende stortingsrepresentant Jan Simonsen. Han hadde flere pistolløp av den typen som ble brukt, og ett av dem var forsvinnet. Stjålet fra bilen, ifølge den mistenkte.

NRKs artikkel er skrevet av Odd Isungset. Ingen journalist har bidratt mer til belysning av saken enn ham. Det var i mange år en ensom jobb. Liksom politiet var heller ikke pressen spesielt opptatt av å få oppklart saken.

En oppklaring vil derfor også kaste lys over hvorfor saken ikke ble forfulgt langs det sporet som man idag innrømmer var hovedsporet hele tiden: Iran.

 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.