Kommentar

President Hassan Rouhani, Japans statsminister Shinzo Abe og Den øverste leder, Ali Khamenei, 13. juni i Teheran. Rouhani er henvist til å lytte. Foto: Reuters/Scanpix

Samtidig som Shinzo Abe sitter i møte med Ali Khamenei går Revolusjonsgarden til angrep på et japansk tankskip. Abe vil overlevere et brev fra Donald Trump med tilbud om forhandlinger. Den øverste leder avslår tilbudet.

Hvis dette stemmer har Irans leder vist at de er villig til å ta risikoer som de færreste trodde var mulig.

Bevisene Pentagon la frem i natt vil bli analysert. Hvis konklusjonen er at Revolusjonsgarden plukket ned en ueksplodert mine, vil det være som å bli tatt på fersk gjerning. Da vil denne episoden alvorlig svekke tilliten til Iran.

Den er allerede svekket. Irans likvideringer i Europa undergraver tilliten. Å likvidere motstandere på andre lands territorium har omkostninger. Det er slikt Putin driver med og hans standing i Vesten er tilsvarende lav.

EU har latt Iran slippe unna med mye. Men bevisene tårner seg opp.

Flere tonn kunstgjødsel

Denne uken avslørte Telegraph at britisk politi fant flere tonn med kunstgjødsel pakket i isposer i 2015, lagre som var bygget opp av Hizbollah. Et tilsvarende lager ble tidligere på året funnet på Kypros, med forgrening til Storbritannia.

Storbritannia holdt munn om avsløringen. Storbritannia hadde akkurat inngått atomavtalen med Iran. Det ville tatt seg dårlig ut hvis saken ble kjent.

Det var en fremmed tjeneste som tipset britene: Mossad. Det sies at Hizbollah hadde tenkt å bruke ammoniumnitraten mot jødiske mål over hele verden.

Saken forteller to ting: Hvor antisemittiske Teheran og Hizbollah er. Mens sunni state actors foretar pragmatiske vurderinger virker Teheran besatt av å utslettet den jødiske staten. For det andre viser lagrene at Hizbollah er et transnasjonalt foretak: Amerikanerne oppdaget at de drev en storstilt smugling av biler til USA, via Vest-Afrika. Hizbollah har et nærvær i Latinamerika og driver også med drugs. Terror og narko utelukker ikke hverandre. Iran sto på god fot med Hugo Chavez. Det gikk direkte flyrute mellom Caracas og Teheran. Amerikanerne har en grunn til å følge med og være bekymret.

Det er ikke uten grunn at Trump sier at grensekontroll handler om nasjonal sikkerhet. Det strømmer mennesker fra hele verden inn over grensen mot Mexico. USA har ikke kontroll.

Hukommelse

USA «husker». Israel «husker». Det var Iran som sto bak angrepet på det jødiske senteret i Buenos Aires 18. juli 1994, hvor 85 mennesker ble drept og hundrevis såret. Det er ett av de blodigste angrepene mot et jødisk mål. Oppklaringen er blitt forstyrret av argentinsk korrupsjon. Det at den iranske staten er involvert gjør oppklaring vanskeligere. En stat kan benytte seg diplomatpost og ekstraterritoriell jurisdiksjon. «Diplomater» kan hjemkalles og det skal mye til å holde dem tilbake.. Fuglen er fløyet når bevisene eventuelt foreligger. Slik har Iran holdt på lenge. Iran har hatt en villighet til å bruke vold i utlandet som er oppsiktsvekkende. Det er nok å tenke på attentatet på William Nygaard. Det kom fra Iran og var en direkte følge av ayatollah Khomeinis fatwa mot Salman Rushdie og alle andre som hadde hatt noe med boken hans å gjøre.

Hvorfor skulle Iran risikere goodwill i et annet land for å få has på en forlegger? Det er den type spørsmål Norge ikke har villet stille. Da må de bevege seg inn i et fremmed univers. Men det universet har siden 1993 fått et stort nærvær også i Europa og det har utløst et jihadistkalifat i Midtøsten, det første siden det ottomanske riket gikk under. For alle troende har dette en betydning som sekulariserte europeere ikke forstår.

Deres myndigheter er oppsatt på å hente krigernes familier «hjem» til Europa. Det er mangelen på vilje til å forstå kalifatet som gjør dette til en nærmest selvmorderisk politikk.

Irans siste statsminister under sjahen het Shapour Bakhtiar. Da revolusjonen vant måtte han flykte. Man skulle tro at seierherrene var fornøyd. Men nei. 12 år senere myrder iranske agenter Bakhtiar og hans sekretær i deres hus utenfor Paris.

Motstanderne skal dø.

Religiøse gangstere

Drapet på Bakhtiar inneholder kanskje noe av nøkkelen til å forstå dagens tilsynelatende dumdristige oppførsel: Bakhtiar var den som slapp ayatollah Khomeini inn i Iran fra sitt eksil utenfor Paris. Bakhtiar opphevet unntakstilstanden og sensuren og ga opposisjonen muligheter til å gjøre seg gjeldende. Men han vant ingen goodwill hos Khomeini av den grunn, som måtte drepe ham selv 12 år senere.

At the end of 1978 (as the Shah’s power was crumbling), Bakhtiar was chosen to help in the creation of a civilian government to replace the existing military one. He was appointed to the position of Prime Minister by the Shah, as a concession to his opponents, especially the followers of the Ayatollah Ruhollah Khomeini. Although that caused him to be expelled from the National Front, he accepted the appointment, as he feared a revolution in which communists and mullahs would take over the country, which he thought would ruin Iran.

In his 36 days as premier of Iran, Bakhtiar ordered all political prisoners to be freed, lifted censorship of newspapers (whose staff had until then been on strike), relaxed martial law, ordered the dissolving of SAVAK (the regime’s secret police) and requested for the opposition to give him three months to hold elections for a constituent assembly that would decide the fate of the monarchy and determine the future form of government for Iran. Despite the conciliatory gestures, Khomeini refused to collaborate with Bakhtiar, denouncing the premier as a traitor for siding with the Shah, labeling his government «illegitimate» and «illegal» and calling for the overthrow of the monarchy. Bakhtiar was accused by some of making mistakes during his premiership such as allowing Khomeini to re-enter Iran. In the end, he failed to rally even his own former colleagues of the National Front.

Dette er ikke politikk som vi er vant til å forestille oss: Politikk er en dødelig maktkamp. Den som taper dør. Slik styrte Assad Syria, Saddam Irak og Gaddafi Libya. Vesten ser blodtørsten og brutaliteten og rygger tilbake. Det vil ikke se modus operandi, som er politikk som en gangsterfilm.

«Gudfaren» eller Sopranos med en hel stat til rådighet.

Mykonos

Massakren på de kurdiske opposisjonslederne på restaurant Mykonos i Berlin 17. september 1992  var en belastning på forholdet mellom Tyskland og Iran. Det er ikke slik at et regime som Iran angrer seg eller beklager. Da en av Bakhtiars mordere ble sluppet ut av fransk fengsel i 2010, ble han mottatt som en helt i Teheran. Iran kommer ikke og beklager at det forsøkte å drepe William Nygaard.

Samme dag som kurderne ble drept i Berlin, skulle Ingvar Carlsson, Mona Sahlin og Pierre Schori også ha møttes på restaurant Mykonos. Men de ble hjemkalt av statsminister Carl Bildt pga en krise for svensk økonomi. Ellers kunne de tre svenskenes karrierer fått en brå slutt.

Misjonerende

Selv om motsetningene mellom sunni-jihadister og shiaer er store, er de sammen om galskapen. Iran har sendt Hizbollah inn i Syria til å slåss for seg. De har «pressganged», tvangsrekruttert unge menn fra Pakistan og Bangladesh til være kanonføde i Syria.

Den iranske revolusjonen utløste en messiansk bølge, og inspirerte både salafister og shiaer. Saudi-Arabia har ikhwan-brødrene som forakter alle kompromisser. Brorskapet i Egypt er en annen variant. Da Brorskapet fikk makten begynte de omdanning av Egypt til en islamistisk stat.

Nå gjør Erdogan det samme med Tyrkia.

Beirut

For amerikanerne har Beirut en egen klang. Det var her selvmordsangrep i stor skala begynte med angrepet på ambassaden i april 1983. 65 mennesker ble drept. Det virkelig store angrepet kom mot amerikanske og franske soldater som var i Libanon på et fredsbevarende oppdrag. Hele 241 amerikanere ble drept og 58 franskmenn. Det er det største militære enkelttap USA har hatt i fredstid.

Ronald Reagan trakk amerikanerne ut. Selvmordsangrep som metode begynte i Libanon. Hjernen bak var Imad Mugniyah, en libaneser med Iran-kontakter. Mugniyah ble drept av en bilbombe i Damaskus i 2008 i en felles operasjon mellom CIA og Mossad.

Hvis man ser Teherans oppførsel i retrospektiv er ikke oppførselen i Persiabukta så langt ute. De fremstår som rasjonelle innenfor deres univers.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.