Sakset/Fra hofta

Tilhengere av Majlis Tahaffuz Khatm-e-Nubuwwat (kongressen til sikring av profetstyret) demonstrerer til støtte for grunnlovstillegget som ble vedtatt i 1974 som erklærer Ahmadiyaene for ikke å være muslimer. Karachi 7 september 2018. Foto: Akhtar Soomro/Reuters/Scanpix

Utenriksministrene fra OIC-landene (Organisasjonen for islamsk samarbeid) vedtok nylig en resolusjon mot «hets av islam, tilknyttede personligheter og symboler».

Felleserklæringen mot «islamhets» ble frontet av OIC-statene Pakistan og Tyrkia under ministermøtet i FN-sesjon i New York i slutten av september. Felleserklæringen viste til «provoserende handlinger» som blant annet en tegnekonkurranse av profeten Muhammed i Nederland. «Slike hatkampanjer er bevisste forsøk på å provosere og såre muslimers følelser, latterliggjøre religionen og fremme en retorikk med sikte på å fremkalle vold», ifølge Pakistans utenriksminister Shah Mahmood Qureshi.

Koordinator for de norske fribyene ved Norsk PEN, Ingeborg Kværne, sier til avisen Utrop at det går et viktig skille mellom religionskritikk og hatefulle ytringer.

«I et demokratisk samfunn må enhver religion kunne bli utsatt for diskusjon og kritikk, på samme måte som politikk og etthvert annet tema. Mange steder i verden er religion og politikk nært knyttet sammen, og retten til å kritisere maktstrukturer er avgjørende i et fritt og åpent samfunn».

Professor i Sør-Asia studier ved Universitetet i Oslo, Arild Engelsen, mener at det er lite sannsynlig at forslaget fra OIC—landene vil føre fram i FN-systemet.

«Forslaget strider for mye mot ytringsfriheten i de vestlige demokratiene. I Vesten har vi gått i motsatt retning av den utviklingen vi ser i land som Pakistan står for. I Norge har vi blant annet avskaffet en sovende blasfemiparagraf», sier Ruud til Utrop. Han kan videre opplyse at den pakistanske politiske elitens syn på religiøse krenkelser samsvarer med hvordan vanlige folk ser på saken. «Vanlige pakistanere er religiøse og vil se på fornærmelser av islam og av profeten Muhammed som en personlig fornærmelse. Blasfemilovene og innskrenkelser av ytringsfriheten for å hindre fornærmelser mot islam, har støtte blant mainstream-pakistanere, ikke bare blant ytterliggående», sier Ruud.

Nestleder i Norsk PEN, Kjersti Løken Stavrum, har fått med seg OIC-resolusjonen. «Friheten til å ytre seg kritisk om religioner omfatter alle religioner. I Norge og andre demokratiske land er dette en grunnlovsfestet rett. Friheten til å ytre seg kritisk om religioner er like viktig som andre former for kritikk», sier Stavrum til Utrop.

Det er godt vi har Norsk PEN på ytringsfrihetens og demokratiets side i denne saken, men desto mer bekymringsfullt er det som professor Ruud påpeker; den vanlige pakistaner er svært sårbar for kritikk av egen religion og profet. Dette kan muligens forklare den tausheten som rår blant norsk-pakistanere når religionskritikk er tema – og motsatt; manges sterke engasjement i kampen mot hatefulle ytringer og vektlegging av såkalt «ytringsansvar».