Sakset/Fra hofta

Ble Köln en kjempeskandale bare fordi overgrepene skjedde i fornemme urbane omgivelser, og der gikk utover forholdsvis ressurssterke kvinner som var resolutte nok til å anmelde det inntrufne? Det som skjedde i Köln på nyttårsaften, skjer innimellom hver dag i Berlin-Kreuzberg, men ingen har snakket om det, sier den tyrkisk-tyske sosialarbeideren Ercan Yasaroglu.

Yasaroglu har besluttet å bryte en lenge selvpålagt taushet i et intervju med nyhetsmagasinet Focus. I tredve år har han bodd i den kriminelt belastede bydelen Kreuzberg, hvor innvandrerbefolkningen utgjør 70 % av innbyggerne.

ercan-yasaroglu
Ercan Yasaroglu, foto: Twitter

Der åpnet han for flere år siden Café Kotti, et tilholdssted for hummer og kanari. Fra sitt utkikkspunkt forteller han blant annet om kriminelle nordafrikanske bander som tar over gatene etter mørkets frembrudd.

Focus: Herr Yasaroglu, kom overgrepene i Köln på nyttårsaften som en overraskelse på Dem?

Ercan Yasaroglu: Selvfølgelig gjorde nyhetene fra Köln inntrykk på meg. Men de overrasket meg ikke. Jeg har i mange år hatt førstehåndserfaring med hva integrering egentlig betyr. Her ved Kottbusser Tor bor det flere innvandrere enn nesten alle andre steder i Berlin. Og jeg må dessverre si dette: Det som skjedde i Köln på nyttårsaften, skjer her hver dag innimellom.

Eksakt hva er det De opplever?

Når det blir mørkt, tar de kriminelle over stedet. Da blir narkotika ofte solgt åpent, eller forbipasserende blir ranet. De opptrer i grupper, ligger på lur etter ofre for eksempel ved minibanker, og distraherer dem. Dansetrikset er populært, hvor man omfavner en og føler etter lommeboken. Innimellom skjer også disse seksuelle overgrepene. Jenter som omringes og tafses på. Dette er en avledningsmanøver.

Yasaroglu forteller at miljøet er blitt mye hardere bare i løpet av det siste året. Voldsnivået er kraftig økt.

Hvem er gjerningsmennene?

Det er stort sett unge gutter fra nordafrikanske land, samme slags folk som i Köln.

Flyktninger?

Dette har ingenting med flyktninger å gjøre. Etter min mening er det et system bak alt dette, som i alle fall i Berlin er organisert av kriminelle klaner av arabisk opphav. De sender guttene på gaten. Selvfølgelig finnes det også flyktninger blant dem, men klanene ser bestandig etter nye medlemmer, og de rekrutterer blant alle innvandrere.

Focus’ medarbeider Julian Kutzim virker nærmest himmelfallen ved tanken på at mafia-lignende strukturer har kunnet utvikle seg i Tysklands hovedstad. Sosialarbeiderens forklaring forteller mye ikke bare om tyskere, men om oss nordeuropeere generelt:

Hvordan kan det ha seg at denne utviklingen ikke er blitt stoppet?

Det er fordi ingen har snakket om dette problemet. Vi har alltid ønsket å være politisk korrekte, nå i det siste for ikke å sette denne «Wir schaffen es!»-politikken i fare. Det er derfor vi ikke har ropt høyt nok. Ikke jeg, ikke politiet, ikke politikerne. Ingen har våget å si hva som skjer. Det er derfor vi alle også bærer skylden, både for det som skjedde i Köln og for det som skjer her hver dag. Men vet du hva som er det aller tristeste? Til syvende og sist har vi oppnådd det stikk motsatte av det vi ønsket. Den falske hensynsfullheten vår har skadet velkomstkulturen.

Mon tro hvordan det forholder seg med norske sosialarbeidere, norske politifolk og norske politikere? Det holder å stille spørsmålet for å besvare det.

Yasaroglu merker en guffen stemning mot migranter som ikke har vært der før. Han frykter hendelser som kan utløse noe stygt.

Hva må gjøres etter Deres mening?

Vi må endelig snakke åpent, og bringe de skyldige til ansvar. Migrasjonsbakgrunnen kan ikke være tabu. Ellers unntar vi alle innvandrere fra ansvar, og gir selv grobunn for problemet.

Den politisk korrekte late som-kulturen slipper liksom ikke helt taket i intervjueren, men han får svar på tiltale:

Er det nok? Man setter neppe noen stopper for den organiserte kriminaliteten med ord.

Med taushet gjør man det absolutt ikke. Det er bare når vi omtaler et problem som sådan at vi kan iverksette tiltak mot det. Eksakt hvordan må De ikke spørre meg om, men Tysklands eller Berlins innenriksminister.

Yasaroglu forteller om vanskelighetene med å få ungdommer i faresonen på rett kjøl. Observasjonene hans har utvilsomt relevans også for Norges vedkommende.

Nøkkelordet er perspektiv. Jeg prøver å gi de unge som kommer til meg, et perspektiv på livet, og få dem inn i videregående utdanning, opplæring eller studier. Men det er en lang og hard vei. Hvis de så rett utenfor inngangsdøren ser en pusher på 25 år som med hvinende dekk raser rundt blokka i BMW med en blondine i passasjersetet, så er jeg sjanseløs. De vil også være sånn. I deres øyne er jeg en taper, uansett hvor mange diplomer jeg har hengende på veggen min.

Sosialarbeideren ser ut til selv å være smittet av den ubegrunnede og noe krampaktige optimismen han kritiserer:

Har alle lyst til å integrere seg?

Ja, jeg tror det. I alle fall de fleste. Hvem ønsker ikke å være en del av et samfunn? Vi må i hvert fall gi muligheten til lettere å bli med i samfunnet, og opprettholde velkomstkulturen. Ellers vil vi miste flere og flere mennesker.

Han får da også litt forklaringsproblemer:

Hvis alle vil integreres, hvorfor finnes det parallellsamfunn og sharia-dommere?

Fordi folk føler seg fremmede her. Og hvis de forblir fremmede, så forholder de seg til det de kjenner. Det er en ond sirkel. Og så vil det selvfølgelig alltid finnes folk som velger minste motstands vei, og lever i sin egen boble.

Hvordan skal den onde sirkelen kunne brytes, tatt i betraktning den ubalansen på den demografiske kjøttvekten som fortsetter å øke hver eneste dag?

Og er det noen som tror at Norge enten ikke har eller kan trylle bort problemene som Tyskland har?

 

Focus