Helmut Schmidt ga for to år siden et intervju til Corriere della Sera som tåler å bli lest ved hans bortgang. Schmidt viser at han beholdt sin åndsfriskhet. Han husker hva som skjedde og kan reflektere. Den som ikke er 96 år bør merke seg ordene om Europas synkende vitalitet. Hvordan kunne løsningen på disse problemene være å invitere flere millioner fra det utvidede Midtøsten og Afrika? Schmidt mener livet består av plikt, ikke lykkestreben. Noe for dagens ledere?