Gjesteskribent

Mens jeg skriver dette er det portforbud i Paris for første gang siden den tyske okkupasjonen, og dødstallene etter flere angrep er oppgitt til 158, de aller fleste av dem slaktet under en konsert i Bataclan-teatret, et herlig stykke kineseri fra det 19. århundre på Boulevard Voltaire. Sist jeg var der, var det for å se Julie Pietri, hvis jeg husker rett.

mark-steyn
Mark Steyn
 

Jeg er så drit lei av disse villmennene som skyter og bomber og dreper og sprenger alt det jeg liker – enten det er den lille byen i Quebec hvor det ligger en fondue-restaurant som er favoritten til veslejenta mi, favoritthotellet mitt i Amman eller den modige ytringsfrihetsforkjemperen som var min vert i København … eller et konsertsted hvor jeg likte å gå for å høre litt jazz eller popmusikk, for å komme litt bort fra hverdagens bekymringer i noen timer.

Men se på bildene fra Paris: Det er ikke til å komme bort fra det: Barbarene som roper «Allahu Akbar!» står der og venter på deg … når du går på fotballkamp, ​​på konsert eller for å ta en drink en fredags​​kveld. De er på toget … i kontorene til et tidsskrift … i en kosher-butikk … i et museum i Brussel … utenfor brakkene i Woolwich …

For tjuefire timer siden lot jeg falle denne kommentaren på radio, apropos det nyeste tøvet om campuser som «trygge soner»:

Dette er det vi kommer til å snakke om når mullahene atombomber oss.

Nesten. Da Allahu Akbar-guttene åpnet ild, var samtaleemnet i Paris et klimatoppmøte som er planlagt å finne sted senere denne måneden, da verdens ledere skal fly inn for å «løse» et «problem» som ikke eksisterer, i stedet for å ta opp et som gjør det. Men ikke fortvil: Vi har allerede en hashtag (#PrayForParis), og det finnes utvilsomt noen jævla tufser som vil holde en våkenatt med stearinlys. For så lenge vi alle kunngjør hvor triste og leie vi er, hvem trenger egentlig å gjøre noenting?

Med sin sedvanlige komiske timing, sa «lederen av den frie verden» til George Stephanopoulos på «Good Morning, America» ​​i går morges at han hadde holdt ISIS i sjakk, og at de ikke blir sterkere. Et par timer senere slaktet en terrorcelle, hvis medlemmer hevder de er rekruttert av ISIS, over 150 personer i hjertet av Paris, hvor de lyktes i å bringe to selvmordsbombere og en tredje bombe noen få meter fra den franske presidenten.

Da han kom til Bataclan, sa Monsieur Hollande at «vi kommer til å føre en krig som blir ubarmhjertig».

Mener han det? Eller fordriver han bare tiden før Obama og Cameron og Merkel og Justin Trudeau og Malcolm Turnbull kommer flyvende, sånn at de alle igjen kan snakke om havnivået på Maldivene i det 22. århundre? Innen den tid vil Frankrike og Tyskland og Belgia og Østerrike og Nederland forlengst ha skylt bort.

Blant hans andre unnvikelser beskrev president Obama kveldens hendelser som «et angrep ikke bare på Paris, et angrep ikke bare på Frankrike, men et angrep på hele menneskeheten og de universelle verdiene vi deler».

Men det er ikke sant, er det vel? Han har rett i at det ikke bare er et angrep på Paris eller Frankrike. Det dreier seg om et angrep på Vesten, på sivilisasjonen som bygde den moderne verden – et angrep på en del av «menneskeheten» begått at dem som hevder å tale på vegne av en annen del av «menneskeheten». Og det er ikke tale om «universelle verdier», men verdier som springer ut av et forholdsvis smalt segment av menneskeheten.

De var på et vis nokså «universelle» den gangen stormaktene var villige til å håndheve dem rundt omkring i verden, og koloniundersåttene i falleferdige bakevjer som Aden, Sudan og Nord-West Frontier Province i det minste måtte late som om de var enige i dem. Men de europeiske imperiene trakk seg tilbake fra resten av verden, og de «universelle verdiene» er fullstendig fremmede over store deler av verdenskartet i dag.

Siden bestemte Europa seg for å invitere millioner av muslimer til å bo i sine egne land. De fleste av disse ønsker ikke å delta aktivt i å spre død blant middagsgjester eller konsertgjengere eller tilskuere ved fotballkamper, men i en viss forstand stiller de fleste av dem seg enten likegyldige eller samtykkende til at samfunnene de bor i, dør – de moderne, pluralistiske, vestlige samfunnene med de «universelle verdiene» Barack Obama breker om. Så hva enten du er en aktiv ISIS-rekrutt eller bare en fyr som har hisset seg opp på sosiale medier, har du et stort komfortabelt handlingsrom å operere i, som det nesten er umulig for myndighetene å trenge gjennom.

Og det eneste kansler Merkel og EU vil foreta seg, er å gjøre det komfortable handlingsrommet enda større ved å la flere millioner «syriske» «flyktninger» spasere inn i Europa og bosette seg hvor de vil. Som jeg skrev etter angrepene i København i februar:

Jeg vil gjerne spørre Cameron og Thorning-Schmidt: Hvordan ser dere for dere en lykkelig slutt her? Hva er veikartet deres for færre «voldshandlinger» i årene fremover? Eller tror de og håper de at de kan håndtere situasjonen, og begrense den til det kyniske britiske embedsmenn pleide å kalle «et akseptabelt voldsnivå» under konflikten i Nord-Irland? I Pakistan og Nigeria må innbyggerne leve med det faktum at Boko Haram av og til vil sparke inn døren til skolestua og bortføre noens døtre til sexslaveri, eller at Taliban vil skyte noens barn med pistol og halshugge læreren i klassens øyesyn.

Og alt er helt «tilfeldig», som president Obama ville si, så det er bare å holde ut med det en gang i blant. Det er synd hvis det er ditt barn, men sånn er det bare. Ærlig talt: Er ikke alt Cameron og Thorning-Schmidt har å tilby sine borgere, sporadiske utbrudd av vold som et rutinemessig innslag i livet? Men ikke vær redd, vi skal gjøre vårt beste for å begrense skaden – og du kan bidra til å mildne den ved ikke å oppsøke «kontroversielle» kunstbegivenheter eller synagoger eller homsebarer …

… eller fotballkamper eller konserter eller restauranter …

For å gjenta det jeg sa for noen dager siden, har jeg fått mer enn nok av islam. Jeg er lei av islam 24/7, i Colorados høyskoler, Marseilles synagoger, Sydneys kaffebarer, dag etter dag etter dag. Vesten kan ikke vinne dette her med en schizofren strategi rettet mot ting og mennesker, uten å røre ideologien. Ei heller ved å gripe inn på ineffektivt vis utenlands, og ikke gripe inn i det hele tatt mot hard islamisering og selvsegregering av store befolkningssegmenter innenlands.

Så jeg spør igjen: Hvordan ser vi for oss en lykkelig slutt her? For hvis Monsieur Hollande ikke er rede til å stanse den muslimske masseinnvandringen til Frankrike og Europa forøvrig, da mener han ikke alvor med den «ubarmhjertige krigen» sin. Og hvis europeerne fortsatt er rede til å tolerere mor Merkels forrykte plan om å reversere Tysklands demografiske dødsspiral ved hjelp av hurtig islamisering, kan de ikke tas på alvor. Da vil dekadansen hos Merkel, Hollande, Cameron og resten av det vestlige lederskapet ved sivilisasjonens opphør, til syvende og sist koste deg hele din verden og alt du er glad i.

Så til helvete med våkenatten og dens stearinlys.

 

steynonline.com, 

13. november 2015

Mest lest

Meyer på jordet