Innenriks

Halvor Fosli får gjennomgå for Fremmed i eget land. Dagbladet har begynt kjøret også mot Hege Storhaug som kommer med boken Den 11. landeplagen idag. Det er samstemmigheten i oppslagene som forteller at avisene ønsker å svekke deres gjennomslagskraft.

Angrepene bekrefter Fosli og Storhaugs ærend: Det skjer noe i Norge som ingen vil snakke om.

Sist ut i dag er Øyvind Holen i Dagbladet. Holen skrev for ti år siden Groruddalen. En reiseskildering. Fosli siterer fra boken. Det vil ikke Holen ha noe av og kritiserer Foslis grunnleggende fremstilling. Det at en åpen kilde tar avstand fra måten han er brukt på, styrker Dagbladet og Martine Aurdals kritikk: Fosli er ikke til å stole på.

Men den som leser Fosli grundig ser at det er Holen som er ute i vikarierende ærend. Han kan ikke lese og han blir kolerisk når noen våger å nevne islam og muslimer som problemet.

han og intervjuobjektene (er) for opptatt av islam, i praksis en monoman hakking på de pakistanske og somaliske minoritetene, som utgjør rundt 70000 mennesker i hele Norge. Leser man «Fremmed i eget land» får man inntrykk av at alle bor i Groruddalen.

Holen er sosialist/materialist. Han vil ha en klasseanalyse av dalen. Han har ikke fått med seg at i den nye tiden trumfer kultur og religion klassebegrepet. Sosialistenes tragedie er at de nekter å innse dette. I stedet går de løs på de som har forstått de nye premissene og bruker de verste adjektiver om dem, i god gammel leninistisk ånd.

Det holder en stund. Men ikke i lengden. Utviklingen går så fort at fasaden sprekker. Det er mottagelsen av Foslis bok et tegn på.

Groruddalen

Holens hovedkritikk går på at Fosli presenterer gamle Groruddalen som idyll. Det gjør han ikke. Han sier tvertimot at kanskje var det gamle Norge kjedeligere, men det var tryggere og mer tillitsfullt. Dette er ABC.

Holen og Aurdals kritikk preller av fordi folk ved selvsyn kan se at «Groruddalen» er ved å komme til hele Norge. Med syvmilsskritt.

Derfor vekker deres totalavvisning og forsøk på karakterdrap et mistenksomhetens motspørsmål hos leserne: Hva er det som gjør at mediene så kraftig må tilbakevise det intet fornuftig menneske lenger kan benekte? Motangrepet kan ikke tolkes som noe annet enn et forsvar for det Fosli i en av sine få dristige utspill kaller «settlere» i Groruddalen, altså at dalen/Norge koloniseres.

Det er slik nordmenn opplever det, og mediene er ute etter å ta de som tør å si det høyt.

Holen er «troende». Han forstår ikke at han selv berører tabubelagte spørsmål:

Fosli støtter seg på statistikk om at etnisk norske flytter ut, men nevner ikke at kriminaliteten, og da særlig ungdomskriminaliteten, har gått kraftig ned de siste ti årene, eller at skolene, tross høy minoritetsandel, når til dels gode resultater, alt ifølge Aftenposten-saken «Fem myter om Groruddalen».

Kan synkende kriminalitet ha noe med utskiftningen av befolkningen å gjøre? Har det noe med andre adferdsmønstre hos de som flytter inn? Har det noe med minimal kontakt mellom folkegruppene? Er det dette vi forstår med lovlydighet? Kan det ha noe med uvillighet hos politiet til å se hva som skjer? Vi husker en smilende Einar Aas ved Stovner politikammer som stod frem i VG og fortalte at dalen var blitt så lovlydig. Er det noen som tror på dette? Det vi utenfor dalen har på netthinnen er grufulle drap. De er ikke glemt, men får heller ingen forklaring. Personlig har jeg hørt norske ungdommer fortelle om den type vold og ran som Fosli nevner, men ikke utbroderer.

Det er et faktum at de norske flytter ut. Hvorfor gjør de det? Holen har ingen forklaring. Han er sur fordi Fosli har sitert faren hans.

Det gjelder en historie da Asken borettslag skulle feire 25-årsjubileum og fortjener å siteres:

Asken borettslag på Lindeberg skulle feire 25-årsdag i 2001, men arrangementet ble avlyst. De muslimske beboerne krevde først alkoholfri servering – det kunne de norske aksptere – men så kom det også krav om at feiringen skulle være kjønnsdelt, innvandrerkvinnene kunne ikke være i samme rom som norske menn, hevdet de muslimske talsmennene. «På det punktet nyttet det ikke å forhandle for noen av partene, og festen ble avlyst», skriver Holen (2005:247)

At faren og han selv har levert en så «god» historie som allerede i 2001 varslet hvilken vei det bar, irriterer Holen grenseløst. Han skyter pianisten og nekter å forholde seg til musikken.

Det Halvor Fosli ikke skriver om Groruddalen
Halvor Fosli framstiller feilaktig Groruddalen som et sosialdemokratisk paradis som ble ødelagt av innvandrere. Og bruker min bok i bevisføringen.