Kommentar

Selv om de fleste nordmenn er opptatt med hverdagens strev, og er flinke til å feie bekymringer de ikke orker å forholde seg til under teppet, kan de vanskelig unngå en følelse av at Norge er i ferd med å bli omgjort til et helt annet sted.

En tilbakevendende erkjennelse, uansett hvor undertrykt, tiltar i styrke og blir mer påtrengende hos de opprinnelige nordmennene: Landet deres er i ferd med å bli tatt fra dem, og det nye Norge som vokser frem, er ikke lenger like bra for dem å leve i. Nordmennene får da også stadig færre barn.

Samtidig som suvereniteten outsources til et EU som britene forlater, pågår en demografisk omveltning i et tempo uten historisk sidestykke. Innvandringsbefolkningen nærmer seg raskt en million mennesker, der langt fra alle kjenner tilhørighet eller lojalitet til vertsbefolkningen. Mange av dem nyter godt av skattefinansiert velferd – i hovedsak betalt av de opprinnelige nordmennene, der et betydelig antall ikke finner råd til å stifte familie.

Denne utviklingen er uholdbar, det ser vi ikke minst fordi den er på et mer fremskredent stadium i Sverige, som er i ferd med å degenerere i utenforskap, svekket velferd, vold og kriminalitet. Bombeeksplosjoner, bilbranner og angrep på nødetater hører til hverdagens orden.

Likevel ser man seg stort sett forgjeves rundt i offentligheten etter stemmer som sier at vi går i katastrofalt feil retning. Omveltningene ledsages ikke av en fri og oppriktig debatt, slik man kunne forvente i et demokrati. Toneangivende – og tonedøve – personer i interessegrupper som inntil videre lever komfortabelt på veien mot det nasjonale sammenbruddet, er snare med å fryse ut kritiske røster som advarer om hvor dette bærer.

Den politiske klassen er i praksis en av disse interessegruppene. Paradoksalt nok setter den store ressurser inn på å bekjempe problemer som samtidig fornektes eller bagatelliseres. Resultatet er et falskt og utrivelig offentlig klima som blir giftig så snart det høres en oppriktig røst. Slik skremmes folk flest til taushet, og tillitssamfunnet undergraves.

En som ikke vil sitte stille og se på dette, er forfatteren, sosiologen og samfunnsdebattanten Halvor Fosli. Denne ruvende skikkelsen i det norske intellektuelle landskapet har nå skrevet en bok med tittelen «Mot nasjonalt sammenbrudd. Norge i masseinnvandringens tid», og det er Document Forlag som har fått æren av å gi den ut.

Forfatteren satte i 2015 tonen med boken «Fremmed i eget land. Samtaler med den tause majoritet», hvor han intervjuet folk i Groruddalen i Oslo – området som mer enn noe annet i Norge er blitt omgjort til det ugjenkjennelige på grunn av den demografiske og kulturelle revolusjonen. De som tror at befolkningsutskiftningen er en konspirasjonsteori, bor ikke her, hvor man klarere enn noe annet sted i vårt land kan se skriften på veggen.

Det at innfødte nordmenn forlater Groruddalen og andre av sine opprinnelige områder, handler mye om islam. Nye folkegrupper fra muslimske land danner enklaver med lav yrkesdeltagelse, høyt trygdeforbruk, høy kriminalitet, islamsk ekstremisme, klansamfunn og en kultur der egne og andres kvinner er lite verdt – for ikke å snakke om jøder, homofile og islamkritikere.

Også «Mot nasjonalt sammenbrudd» begynte med intervjuer, denne gang med offentlige tjenestepersoner som aller klarest ser hvor Norge er på vei, men samtidig er mest forhindret fra å tale åpent ut om saken på grunn av taushetsplikt. Det de har å fortelle anonymt, bør ikke desto mindre være en vekker for alle ansvarlige samfunnsborgere.

Etter migrasjonsbølgen i 2015 vokste boken imidlertid til noe mye større enn en ren samtalebok. Den er blitt et unikt konservativt forsvar for den norske nasjonalstaten, der forfatteren har lagt ned et voldsomt arbeid for å dokumentere og presentere samlet ikke bare de revolusjonerende forandringene, som nyhetsstrømmens raskt glemte drypp ikke gir oversikt over, men også den mest relevante litteraturen og debatten om avviklingen av Norge.

Boken bygger på en nesten utrolig mengde research, det være seg samtaler, reiser, nyhetssaker, bøker og diskusjoner i sosiale medier, men er likevel blitt en høyst personlig betraktning der en inderlig Fosli gjør det han kan for å anspore de feige, de sovende og de nonchalante til ikke å ignorere den eksistensielle trusselen mot nasjonalstaten. Vi snakker her om et livsviktig mentalt forsvar.

Forfattere som Kaj Skagen og Terje Tvedt har nylig vist oss det historiske bakteppet for det Norge vi har i dag. Halvor Fosli går ett skritt videre og viser at vi er havnet i et alvorlig uføre, der alle som er glad i landet vårt må stoppe opp og tenke seg om. Er det likegyldig for oss at landet som har gitt oss så mye, blir borte?

Hvis svaret er nei, må denne boken leses. Det har aldri vært samlet så mye sunn, opplyst fornuft om et så presserende tema i noen politisk bok om Norge i det 21. århundret. «Mot nasjonalt sammenbrudd» går i trykken i begynnelsen av neste uke, og vil foreligge i god tid før jul. Dette bør bli årets julegave. Forhåndsbestill den nå til spesialpris!

 

Forhåndsbestill Halvor Foslis nye bok til spesialpris her!