Akers Avis Groruddalen synliggjør at sympatien ikke ligger  hos nordmennene som mister sine boligområder til fremmedkulturelle og slik blir en minoritet. Ser man på demografien blant barn og unge, så er det meste av Groruddalen tapte områder for nordmenn. Slikt må vi bare finne oss i. I Groruddalen er det minoritetene, som er i ferd med å bli majoritet, som kjemper kampen for å bli akseptert. Den kommende majoriteten omtales som den tause minoriteten og er en klar kontrast til Halvor Foslis bok Fremmed i eget land, som mange synes er uhørt.

Rundt et lunsjbord inne på Stovner politistasjon sitter 15 kvinner med flerkulturell bakgrunn og snakker om livet. Om den konstante kampen for å bli akseptert. De kan bli kalt den tause minoriteten. Men nå snakker de.

Dette er en artikkel om Groruddalen som for utflyttede nordmenn kan være provoserende, og ikke minst, for nordmenn som sliter i Det nye Norge.

Det at mange nordmenn sliter med å finne seg til rette i sitt eget land blant mengder av nye kulturer, skal så godt det lar seg gjøre, feies under teppet. Mantraet er som før: Vi er så like alle sammen. Vi tenker likt. Det er flere likheter enn ulikheter.

ANNONSE

Ja, vi har hørt det før. Vår velsignelse er de nye kulturene, men allikevel skal vi overbevises om at vi alle er de samme i bunn og grunn.

Kvinnene ler. De klemmer. Noen må tørke noen tårer. Praten går i ett. De har mye å si.

– Vi kjemper veldig hardt for å bli integrert i det norske samfunnet. Vi trenger hjelp fra vårt naboskap til dette. Det at nordmenn henter ut barna sine fra skoler med 90 prosent minoritetselever, betyr ikke at elevene som er igjen ikke er norske. De har gått i samme barnehage. De er født og oppvokst her. Hudfargen er annerledes, og de vet mye om sin egen kultur. Men de tenker akkurat som jevnaldrende etnisk norske, forteller Ayse.

– Selv om jeg bruker hijab og ser litt annerledes ut, tenker jeg akkurat som en nordmann. Jeg tenker på hverdagslige ting, sier hun.

—-

Nadia forteller at hun føler seg som en fremmed når nordmenn ser på dem som innvandrere. En fremmed i eget land. Akkurat som personene i boka til Fosli.

– Sønnen min nekter å være fra noe annet land enn Norge. Det er vanskelig å komme inn på et menneske, og forandre noens holdning. Jeg føler at man kan bli pekt på uansett om man gjør noe positivt eller negativt. Det føles ikke godt, sier hun.

– Norge er rikt på kulturer. Det er det beste landet å bo i. Når man ikke tenker på de små ulempene, så har vi ikke krig. Vi lever et godt liv med mange muligheter.

Minoritetskontakt Therese Lutnæs på Stovner politistasjon har fulgt med samtalen fra sidelinja.

– Det er flere likheter mellom oss enn ulikheter, sier hun og får bekreftelse rundt lunsjbordet.

Hijabene på hodet er vel det neste som skal brukes som bevis på hvor slående likheten er mellom nordmenn og muslimske innvandreres kultur og verdigrunnlag.

Hvordan skal politikerne som skaper Det nye Norge klare å holde på lojaliteten til nordmenn?Akers Avis Groruddalen

denne gjengen tenker akkurat som en gjennomsnittlig nordmann. Det mener de i hvertfall selv.

Denne gjengen tenker akkurat som en gjennomsnittlig nordmann. Det mener de i hvertfall selv.

Sympatien ligger ikke hos nordmenn som blir minoritet i eget land.  Det er minoritetene som blir majoritet som trenger hjelp og støtte.

Sympatien ligger ikke hos nordmenn som blir minoritet i eget land. Det er minoritetene som blir majoritet som trenger hjelp og støtte.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629