Feature

Nye strikketradisjoner forsøker man å skape i Groruddalen.

Nye strikketradisjoner forsøker man å skape i Groruddalen.

Groruddalslua ble for en tid tilbake lansert. Den er strikket og har et mønster av den velkjente åttebladsrosa som vi blant annet kjenner selbuvotter. Det blir informert om at åttetallsrosa blir oppfattet som norsk, men er fra Midtøsten. Kombinasjonen Midtøsten og blader som peker i alle himmelretninger er jo en uslåelig kombinasjon i Groruddalen. Det man glemmer å opplyse om er at nordmenn har funnet sitt eget uttrykk når det gjelder åttebladsrosa. Det er uttrykket og bruken av den, som gjør den norsk.

Videre har lua et stort felt i grått til ære for asfalt og blokker. Det er grantrær i mønsteret som symboliserer nærheten til Marka. Det nye Norge satser på strikking som integrering. Hilde Botnen fra Østre-Aker husflidslag er begeistret. Luen symboliserer Det nye Norge med multikultur og en urban livstil.

– Jeg synes det representerer Groruddalen godt. Jeg er opprinnelig fra Porsgrunn og er ikke vant til et så mangfoldig miljø som Groruddalen. Dette er rett og slett et flott sted, sier Botnen.

Hun mener også at strikkeprosjektet fungerer godt som et integreringspunkt. Terskelen for å være med er lav, og det gjør at strikking kan være både inkluderende og sosialt, forteller Botnen.

Det finnes forøvrig strikketøy som kan vekke assosiasjoner til historier som har vært brukt til å samle nasjonen Norge i tdligere tider. En strikkevott i delvis selbustil, bygget opp rund fargene rødt, hvitt og blått, og med Norsk flagg. Det kan nevnes unionsoppløsning, Roald Amundsen og Fritjof Nansens reiser i polare strøk, skiløping og Grunnloven, for å nevne noe. Tradisjoner og minner er viktig å ta vare å. De kan også være samlende for folk som skal leve sammen i et land.

2016-02-03 13.30.20-1