Sakset/Fra hofta

 

– Eg trur kunnskap og openheit er nøkkelen til auka forståing og toleranse for våre nye landsmenn.

Det er tidligere sogneprest Gunvald Bjotveit som sier dette til lokalavisen Bømlo-nytt.

– No merkar eg ei aukande framandfrykt etter kvart som straumen av flyktningar har auka til landet vårt. Det har komme tankar om korleis alle dei nye landsmennene, blant andre muslimane, påverkar vårt land og kultur. Eg merkar at skepsis og redsle ligg i botnen, sier Bjotveit.

Dette er ikke nye tanker; det er nærmest hakk i plata. Ja, kunnskap fjerner frykt. Tenk om det var så enkelt. Kanskje den økende uroen og frykten er et resultat av økt kunnskap? Jeg merker det på meg selv. I lange tider hadde jeg nok med meg og mitt og var ganske likegyldig til det som skjedde i verden. Så kom folk i den ytterste nød til landet. Over natten vart de våre nye landsmenn, og etter hvert vart det mange av dem.

Etter å ha åpnet øynene på gløtt innså jeg at ikke alt var som det skulle. Jeg begynte med Koranen, leste den grundig fra perm til perm. Fortsatte med større verk om islam og dens grunnlegger. Begynte å koble den nye kunnskapen med det som skjer i verden i dag. Og voila, der var frykten på plass, og den har ikke avtatt. Kunnskap skaper visshet, og dermed en mulighet til å ta forholdsregler eller rope varsko. Kunnskapen skaper også uvisshet, i hvert fall i settingen med imigrantbølgen. Vi vet ikke, men må med stor sannsynlighet regne med, at noen i denne bølgen har onde hensikter.

Et av tidens mantra er at alle er like. Det er et uttrykk man sjelden hørte før masseinnvandringen til Norge (og Sverige osv) begynte, med unntak av en kjent barnesang for noen år tilbake. Likhetsidealet får meg til å tenke på parforhold som går i oppløsning. Når man snakker med noen av partene, kan man høre at «Vi var så ulike, det var som om vi bodde på hver klode». Og så bygget de seg fra hverandre i stedenfor å bygge seg nærmere.

Den slags ulikheter er stuerene i dag, blant annet som skilsmissegrunn. Logikken bak likhetstanken må da være at en dedikert ISIS-kriger er lik deg og meg, når alt kommer til alt. Med litt rettledning kommer han nok på bedre tanker.

Vår ovenfor nevnte tidligere sogneprest understreker at ca halvparten av flyktningene som kommer hit har en kristelig eller kirkelig bakgrunn. Så betryggende! Finnes der en annen halvpart, eller er det et femti prosent vakuum her?

Fremmedfrykt? Nordmenn reiser i hopetal til Spania og Hellas i den mørke årstid. Når de kommer hjem refererer de aldri til fremmedfrykten de måtte ha kjent på. Har det med tilnærmet like kulturverdier og moralske standarder å gjøre? Følelsen av å være trygg, på linje med en reise med østliggående T-baner i Oslo?

Man må være åpen for kunnskap fra høyst ulike kilder og være i stand til å sette å sette kunnskapen sammen til et helhetlig bilde. Den selektive kunnskapen er farlig, like ens forsøk fra pressgrupper på å skremme folk vekk fra enkelte kilder (kan man nevne document.no her?). Jeg tror muligens noen av de Bjotveit har snakket med har ervervet seg kunnskap nok til å få uroen som følgesvenn.

Sokneprest Bjotveit nevner den rausheten bømlingene viste ved å ta i mot mange underernærte barn fra Tyskland etter krigen. Jeg skulle ønske at dette utidige forsøket på å inngi dårlig samvittighet i dagens situasjon hadde vært unevnt.

 

 

 

Les også

Sannheten må marsjere -
Da Norge fortsatt var Norge -
En sosialarbeiders frustrasjon -
Norge avnorskes -
Krig på et høyere nivå -
Frykten, vår siste fiende? -
Den nye antisemittismen -