Kommentar

Det er meget mulig at alt er på «stell», men jeg vil gjerne vite hva definisjonen på begrepet er. Hva det betyr når det kommer fra politikere.

Ukentlig hører eller leser jeg om innvandring, ulovlig innvandring, asylsøkere, asylmottak, og hva som er «problemene» med alle våre nye landsmenn. Jeg vil ikke begi meg innpå noen politisk diskusjon om hva som er rett eller galt når det kommer til hvor mange som «slipper inn» i dette landet. Jeg er opptatt av at når Norge bestemmer seg for å ta inn mennesker som av ulike årsaker banker på, bør vi være sikre på at vi har et verdig sted å huse dem, kompetanse til å hjelpe dem med traumene de eventuelt har med seg, og ressurser til å hjelpe dem med å etablere seg godt i landet vårt. La de få være en del av oss. Man inviterer ikke folk hjem til seg om man ikke vil ha deres selskap. Det er nok en realitet at alle som kommer til Norge for å bli, ikke har «god nok grunn». Men det er ikke disse som bekymrer meg mest.

Jeg bekymrer meg mer over at jeg som er født og oppvokst i Norge ikke aner hva mange av disse menneskene har opplevd. Jeg kan ikke se bildene de har med seg på netthinnen, hvilke arr de har etter tap av familie og røtter som er revet opp med en makt og en ondskap jeg ikke klarer å forstå. Det disse menneskene hadde trengt, er omsorg og spisskompetanse på traumer vi i Norge ikke har sjans til å forstå Så det ender opp med at de ofte må klare seg selv, kjempe med nebb og klør for å få en form for fotfeste. En verdi, en aksept – ET LIV.

Men så har det seg slik at landet de kommer til ikke er så perfekt som det fortelles verden. Gud hjelpe meg for en inkompetanse som råder mange steder i denne nordlige, søkkrike avkroken.

Men det vet nok ikke Jens og gjengen. Nei, for skal vi tro selveste statsministeren, eller var det stasministeren, så er alt er på stell her til lands. Verdens beste land å bo i. Ingenting å klage på. Alle rettigheter.  Hvordan i himmelens navn har makta klart å glemme mannen i gata bak disse flosklene?  Det hjelper ikke en døyt med alle disse pengene eller rettighetene, når de som skal disponere dem ikke en gang klarer å koordinere seg selv!  Kanskje vil noen nå rynke brynene og tenke på alt som er bra med Norge, og det er fint. Men det hører vi jo hver dag. Det er DET det blir snakket om. Ikke det som IKKE fungerer. Våre talsmenn er en gjeng velartikulerte lesehester som syns det er stas når noen av de store «gutta» nevner oss, våre «folkevalgte» som gir Fredsprisen til en mann som ikke engang selv følte seg fortjent til den. Obama hadde jo knapt satt fot i det Hvite Hus før han måtte fly hit og hente hjem den norske snill-gutt-prisen. De er som smågutter som ikke kan vente med å fortelle storebrødrene sine om hvor flinke de har vært.

Nei, de snakker om mye de folka på tinget og på skjermen, men trøbbel i heimen vil de ikke helst ikke snakke om.

Når hørte vi sist snakk om at selvmordsstatistikken blant unge i Norge er stigende? Når brakte Dagsrevyen, VG eller TV2-nyhetene sist en sak om at i Telemark er det kun én psykiatrisk avdeling for unge under 18 år, og at det kun er 10 sengeplasser der. Kanskje kom fikk ikke saken plass fordi det er like ille i andre fylker, kanskje er det fordi mediene ikke liker å bringe slike nyheter som skaper litt uhygge i dette landet der alt er så på stell..?

Jeg vet ikke. Men jeg vet at i Telemark er det slik at om et barn ikke har kuttet seg dypt nok til at det må sys hos lege, så er ikke problemene store nok til å bli vurdert. Det er jo en ren oppfordring til å kutte dypere neste gang…  (Jeg kommer tilbake senere med en historie som verifiserer kampen som må kjempes når barn i Telemark får psykiske vansker. )

Så, Jens! Alt er ikke på stell i Norge. Du sitter høyt, så utsikten fra der du og dine sitter er nok litt lik utsikten fra Gaustatoppen en godværsdag. Du verden så fint og flott alt ser ut da, og takk for det, men du er da vel for svarte ikke på tur (eller går du rundt på en evig valgkamp-turné, kanskje)? Nei, jeg tror ikke du og gjengen din har peiling på hva som skjer rundt i landet vårt. Kom og se deg rundt, ta med deg kollegene dine og ta på joggesko og t-skjorte. Glem røde løpere og redigert gjestfrihet. Jeg vil vise deg at ikke alt er på stell. Vi skal besøke de eldre, vi skal snakke med de som jobber med ungdom med psykiske plager, vi skal snakke med familier som sliter med å få endene til å møtes. Vi tar med matpakke og spiser på en av skolene som står i fare for å legges ned. Deretter svipper vi innom bokollektivet der det bor unge som kom alene til Norge som barn og som fortsatt ER barn. Jeg tenkte vi også kunne snike inn en liten halvtime på DPS og snakke litt med overlegen der og høre om psykiatriens to standard spørsmål:

  1. Hvordan hadde du det som barn?
  2. Har du prøvd lykkepillen?

Men jeg tror vi aller først skal ta turen ned til NAV og snakke litt med de som venter på tur der. De som venter på at de som jobber der skal finne noen som vet hvor de finner den som vet hvor den er som kan LITT om det det lures på. (En setning som meget vel kunne stått i et vedtak fra nevnte etat. Altså, UFORSTÅELIG!) Det er ikke deg dem mener, vel Jens..?

 

 
https://www.facebook.com/pages/Jane-Doe/464417030311689