Det er lov å håpe. Journalist Markus Decker i nyhetsmagasinet Der Spiegel mener å ha gode nyheter til alle «migrasjonsskeptikere» som venter på et handlekraftig EU. Ifølge hans kilder vil det under toppmøtet i Brussel torsdag 15. oktober vedtas en lang liste over tiltak, som mange på kontinentet har ventet på.

«I fremste rekke står de samme øst-europeiske landene som med sin harde linje har vakt oppsikt», skriver Becker. Tsjekkia, Slovakia, Polen og Ungarn har på egenhånd etablert en grensekontrollstyrke som skal forsterke den syd-ungarske grensen mot migranter. Ifølge en EU-diplomat stiller Tsjekkia og Slovakia med henholdsvis 150 og 50 mann. Polen har ennå ikke bestemt seg for hvor mange de sender, og Ungarns regjering vil om kort tid kunngjøre sine egne tall.

Dette kan denne såkalte Visegrad-gruppen av fire land gjøre uten å koordinere med EU sentralt, sier EU-diplomaten. «Vi viser helt enkelt hvor raskt man kan handle hvis man bare vil.» Men de har informert EU, «og de synes det er bra».

ANNONSE

De vesteuropeiske statene halter etter de østeuropeiske, som for bare noen uker siden nærmest ble hundset fordi de ville beskytte sine egne grenser. Nå har vesteuropeerne også innsett at det viktigste er å begrense tilstrømmingen. Ifølge en tysk regjeringskilde «er alle nå overbevist om at det er viktig å sikre yttergrensene.»

Spiegel har fått tak i utkastet til slutterklæringen etter torsdagens toppmøte. Der skal bl.a. følgende punkter diskuteres og forhåpentligvis vedtas:

  • -En hurtigstyrke bestående av Frontex-vakter skal kunne sendes ut på kort varsel der hvor det måtte trenges for «på en rask og bestemt måte» sikre yttergrensen.
  • Ny teknologi skal benyttes i større grad for å overvåke og sikre grensen.
  • Opprettelsen av såkalte «hotspots» skal forseres. Her skal asylsøkere hurtig måtte la seg registrere med fingeravtrykk.
  • I inneværende år skal en særskilt tilbakeføringsmyndighet bidra til å få fortgang i retur av asylsøkere med avslag. Det skal utleveres spesielle reisedokumenter som skal lette tilbakereisen.
  • Mottakerland skal med «omfattende og skreddersydde incentivordninger» (altså penger) oppmuntres til å ta imot sine egne borgere.
  • Flyktninger skal få bedre levekår i kriseregioner, og få støtte til utdanning og arbeid slik at de ikke har samme behov for å reise.

Denne smørbrødlisten har mange allerede ropt etter i flere uker, for ikke å si måneder. Om alle blir enige, er det altså en realitet. Men det skjer ikke uten å helle malurt i begeret. Tyrkia spiller fortsatt en nøkkelrolle i å passe på EUs yttergrenser. Det ligger nå i kortene at tyrkiske borgere vil kunne få visumfri tilgang til Europa, mot at landet gjør en større innsats i bevoktningen av grensen.

Men én ting er å vedta nye punkter. En annen er å gjennomføre det man har besluttet. Sjefen for EU-kommisjonen, Jean Claude Juncker, serverer en smørbrødliste over brutte løfter.

  • Frontex har bedt om 775 nye stillinger. Hittil har de fått støtte til 48.
  • Av de 160.000 migrantene som ble besluttet spredt på de ulike landene, er 21 fordelt hittil. I neste uke skal 100 til sendes avgårde. EU sier selv at de tar det rolig i starten for å se hvordan systemet fungerer.
  • EU-landene har lovet 500 mill. euro til hjelp i nærområdene. Det mangler fortsatt 225 mill.
  • EUs Syria-fond har fått tilsagt 500 mill. euro, men her mangler fortsatt 492 millioner.
  • EUs Afrika-fond skal få 1,8 milliarder euro, men det står foreløpig bare 8 millioner på konto.
  • EUs asylmyndighet har bedt om 347 ekstra personer, men har foreløig kun fått 81.

Hvorvidt alle lovnadene om bedre grensekontroll og mer hjelp til nærområdene blir noe av, får vi vite om en dag eller to. For øyeblikket går kaffemaskinene i Brussel på høygir i påvente av å servere de menn og kvinner som holder Europas skjebne i sine hender.

 

Der Spiegel

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629