Nytt

I forkant av det uformelle EU-toppmøtet i Brussel fredag, hvor Storbritannia for første gang ikke er med, er uoverensstemmelsene mellom Tyskland og Polen i migrantspørsmålet igjen kommet til overflaten.


Tysklands statsminister Angela Merkel taler til Forbundsdagen i Berlin den 22. februar 2018. Foto: Axel Schmidt / Reuters / Scanpix.

I en regjeringserklæring i Forbundsdagen torsdag, hvor statsminister Angela Merkel snakket mest om EU, tok hun blant annet til orde for en styrking av grensebyrået Frontex og en gjennomgang av unionens finanser med henblikk på den nye situasjonen som vil inntreffe idet Storbritannia, som har vært en av EUs store nettobidragsytere, forlater arenaen i 2019.

Vi trenger en ny start for EU, sa Merkel ifølge Die Welt. Enn så lenge ser den «nye starten» ut til å bestå i en resirkulering av uoverensstemmelsene med Visegrad-landene (Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia) om kvotesystemet for omfordeling av asylsøkere, og som før brukes penger som pressmiddel:

I fremtiden må strukturfondet også ta i betraktning engasjementet for å ta imot flyktninger. «Solidariteten i EU kan ikke være en enveiskjørt gate», sa hun.

Merkels uuttalte budskap er ikke til å ta feil av: Vi tyskere er solidariske med østeuropeerne, men de er ikke solidariske tilbake. Begge standpunkter er diskutable: EUs investeringer er ikke veldedighet, men til langsiktig fordel for alle som vil ha Øst-Europa som marked, og Øst-Europas motvilje mot å la seg invadere kommer til syvende og sist også Tyskland til gode.


Foto: gov.pl.

Polens Europa-minister Konrad Szymański (bildet) tar da også til motmæle mot den tyske statsministeren. Polen avviser sammenkoblingen mellom de to sakene, sier han ifølge Die Welt:

«Til enhver som planlegger en slik politisk manøver, kan jeg bare si: Det ville være et feilgrep. EU-budsjettet bør utarbeides med sikte på å kunne oppfylle fellesskapets standarder i saker som infrastruktur, sikkerhet og forskning.»

Warszawa vil gjøre alt for å unngå en politisk konflikt om det nye flerårige budsjettet, legger Szymański til, men det går en grense:

«Vi kommer aldri til å godta at vår myndighet på områder som grensekontroll eller migrasjon blir opphevet.»

Den polske statsrådens ordbruk er i diplomatisk sammenheng uvanlig hard:

Hvis flyktningekvoter skulle bli tvunget igjennom ved flertallsvedtak mot noen av medlemsstatenes vilje, mener Szymański at dette vil «føre til en ekte politisk krise med vidtrekkende konsekvenser for unionens enhet».

Stort klarere kan vel ikke østeuropeerne si fra: Hvis dere insisterer på å bestemme hvem som skal bo i våre land, forlater vi unionen. Det ligger altså an til et slags game of chicken, der konsekvensene av at begge står på sitt, kan bli katastrofale for unionen. Hvem viker først?

 

Bestill Douglas Murrays bok fra Document Forlag her!