Sakset/Fra hofta

Lederen for Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, skriver i Morgenbladet 4. september at stadig flere sliter med å opptre anstendig i debatten. Han kommer med ti råd for en bedre debatt, men synes å glemme at et velfungerende ordskifte er en felles innsats. Det trengs derfor noen flere råd:

  1. Ikke reduser politikk til et spørsmål om moral. Tenk heller at følelser, sympatier og antipatier er en del av politikkens vesen, og at denne jernloven gjelder uansett hvor i det politiske landskapet du befinner deg. Debatten vil nødvendigvis bli polarisert i typiske verdispørsmål. Vurder i stedet hvorvidt kravet om «anstendighet» er et argument eller bare en hersketeknikk.
  1. Tolk meningsmotstanderen din i beste mening. Mennesket er en vrien ved, full av nyanser og selvmotsigelser, slett ikke perfekt. Hva det finner på å si eller skrive er ikke alltid gjennomtenkt. Gå foran med et godt eksempel og vær litt raus, slik du gjerne forventer av andre. Ta ballen, ikke personen.
  1. Aksepter at masseinnvandring kan oppleves som et problem. Også av andre enn innvandrerne selv. Inkluder dem som mener det ikke er noen god idé å fjerne nasjonalstatens grenser og som får kultursjokk når de ender opp som minoritet i egen bydel.
  1. Rasisme finnes, men ikke nødvendigvis over alt. Du kan for eksempel lete etter den på andre steder enn hos Rotmo, Egner og Pippi.
  1. Ikke trekk Breivik frem i hvert eneste innlegg du skriver. Bortsett fra en og annen venstreradikal høyskoleamanuensis med ekstremisme som spesiale, har folk flest innsett at massemorderens tempelridderorden er fiktiv. I motsetning til våre hjemmeavlede jihadister som nå valfarter til Syria har ikke Breivik noen flokk bak seg. Assosiasjonsøvelsen har stort sett ingen annen funksjon enn å skremme folk til taushet og bidrar derfor ikke til noen fruktbar debatt.
  1. Ikke gjør Maos ord om å tukte én for å oppdra hundre til dine. Det er for eksempel ikke rimelig å antyde at Lars Vilks er nazist, for det er han ikke, selv om han holder foredrag om en kontroversiell kunstner som Dan Park. Forvent heller ikke at Deichmanske bibliotek setter til side Grunnloven § 100 og avlyser foredragene hans om du møter opp for å demonstrere mot ytringsfriheten utenfor lokalene deres.
  1. Ikke prøv å ta levebrødet fra meningsmotstanderen din. Skulle det dukke opp noen som formulerer seg dumt (noe det vil gjøre så lenge ordet er fritt), så hold arbeidsgiveren utenfor. Selv om det er en professor eller en journalist som skeier ut. Slik virksomhet undergraver debatten og skaper et fryktsamfunn
  1. Be heller ikke FN om hjelp til å sensurere meningsmotstanderne dine, slik enkelte nylig tok til orde for i en alternativ rapport til FNs rasediskrimineringskomité for 2015. Sett heller pris på meningsmangfoldet. Ikke se det som maktpåliggende gjøre debatten konform og dørgende kjedelig.
  1. Vær kritisk til voldsromatikk i egne rekker. Unngå flatterende omtale av bøker der hovedsynet er at vold mot høyreekstremister er greit. Revurder samarbeidet med typisk anti-demokratiske miljøer. Ikke delta i demonstrasjonstog der det blir ropt «død over jødene», selv om det gjelder en god sak.
  1. Hvis du har problemer med punktene 1-9 er sjansen stor for at du er ansatt i en NGO som jobber mot rasisme. Ikke følg deres eksempel. Da blir meningsmotstanderen din usikker på om det er debatt du faktisk er ute etter, og kravet om anstendighet blir bare en innholdsløs frase.

Les også

Mediemobberne -
Livet i demokratiet -
Etterpå -
Utdatert hersketeknikk -
FrP – outsider i posisjon -