En hyppig gjentatt kommentar i forbindelse med Vestens krigføring i Afghanistan og Irak, er at det ikke er lett å eksportere demokratiet. Den ikke-vestlige migrasjonen til Europa viser derimot at det er lett å eksportere klankulturer som i sin natur er udemokratiske.

Det er lokalvalg i disse tider, og NRK Nordland har fått i tale en 18 år gammel somalisk, førstegangsvelgende pike i Bodø. Det er ikke partienes programmer eller kandidatenes saker og synspunkter som opptar henne mest:

– Det er mange innvandrere som er engasjerte her, men mange vet ikke hva valget handler om eller hvilket parti de skal stemme på, sier Muwahib Mahammed.

18-åringen fra Bodø er i valglokalet for å forhåndsstemme. For aller første gang skal hun putte en stemmeseddel i ei valgurne.

På ei av listene er det en kandidat med samme bakgrunn som henne. Det gjør valget enklere.

– Jeg er veldig glad for at det er en fra Somalia på lista. Det betyr mye. Jeg er egentlig veldig stolt.

Det avgjørende for 18-åringen er altså at kandidaten har samme etniske bakgrunn som henne selv. NRKs distriktskontor er naturligvis altfor hensynsfulle til å spørre om ikke en slik innstilling er en smule problematisk – formodentlig et utslag av de lavere forventningers rasisme.

ANNONSE

Men spørsmålet ligger i luften: Forventer Mahammed at en valgt somalisk representant vil være spesielt påpasselig med å ivareta somaliske særinteresser?

Dette handler åpenbart om noe mer enn det gode prinsippet om at politikere til en viss grad bør avspeile befolkningens sammensetning med hensyn til alder, kjønn, bosted etc. Hvilket jo ikke betyr f.eks. at norske menn stemmer på menn fordi de ikke tror at kvinner kan ivareta deres interesser.

Det handler snarere om lojalitet mellom personer med samme identitet, fra steder hvor lojalitet ikke er noe som strekker seg til samfunnet og dets borgere i alminnelighet.

Dersom det kommer til flere vil det trolig ha en positiv virkning på valgdeltakelsen blant innvandrere, ifølge forsker ved FAFO, Beret Bråthen. Identifikasjon og felles språk er blant faktorene som skaper større engasjement.

Det felles språket trenger altså ikke være norsk. Det er kanskje best å kunne snakke politikk uten at andre enn folk fra ens eget språkområde forstår hva som blir sagt?

Slike signaler fra klankulturer går ikke upåaktet hen. Hva om de viser seg smittsomme? Det kunne jo tenkes at nordmenn ikke bare ville skygge unna valglister med mange innvandrere, men at de også ville erklære seg «veldig stolte» over å gjøre det.

Noe slikt ville skape ramaskrik i dag (noe Mahammeds stolthet ikke gjør). Men kanskje ikke i en ikke altfor fjern identitær fremtid.

Det ironiske er at Mahammeds klanbaserte stemmegivning gir positivt utslag på offisielle integreringsbarometre. Sikkert hyggelig å kunne runde av enhver diskusjon ved å overdøve innvendinger med en integreringssang.

 

NRK Nordland

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629