Kommentar

Fra Rosengård i Malmø. Foto: Steen Raaschou.

Koronakrisen legger beslag på mesteparten av oppmerksomheten i disse dager, men verden vil fortsatt snuble videre, og vi kan ikke bruke all intellektuell energi på dag til dag-oppdateringer. Pandemien vil få oss til å se ting i et nytt lys når en slags normalitet en gang blir gjenopprettet, men kjernen i viktige problemstillinger består.

En pandemirelatert nyhet fra vårt nærmeste naboland griper rett inn i en tematikk som vil forbli aktuell i vår levetid: En uforholdsmessig høy andel på seks av de femten første dødsofrene for koronaviruset i Stockholm hadde somalisk bakgrunn. Med en ikke ukjent krav- og offermentalitet anklager en imam i Rinkeby myndighetene i Sverige for ikke å ha gitt nok informasjon om pandemien på andre språk enn svensk tidsnok.

Hvordan kan somaliske miljøer i Sverige leve så avstengt fra den svenske offentligheten at de ikke får med seg ting som for storsamfunnet er så altoverskyggende?

Et viktig stikkord er klankultur, som de skandinaviske landene nå fylles opp med – uten at befolkningene som inntil videre er i majoritet, forstår hva det er. Skal tro om medlemmer av en somalisk klan er rede til innendørsliv, sosial distanse generelt og isolering av eldre spesielt? Nyhetsdrypp tyder på at politiet Europa rundt ikke håndhever karantenetiltakene under koronaepidemien like konsekvent absolutt overalt.

Resultatene av klankulturen har Sverige de siste tiårene lært å kjenne på den aller hardeste måten, og da særlig hva kriminalitet angår, men nettopp derfor er også erkjennelsesprosessen kommet lengre der til lands enn hos oss: En rapport som i 2019 ble offentliggjort av Försvarshögskolan (FHS), fastslo at de parallelle klansamfunnene som har etablert seg i Sveriges utenforskapsområder, undergraver intet mindre enn demokratiet og rettsstaten. Klankulturenes stilling svekkes neppe av pandemien.

12. mai 2013 ble en mann som var mistenkt for å ha tatt en kvinne som gissel, skutt og drept av svensk politi i Stockholm-forstaden Husby da han angrep politiet med machete. I dagene som fulgte, skjedde omfattende opptøyer og skadeverk i Husby og andre forsteder, som her i Kista 21. mai 2013. Foto: Fredrik Sandberg / NTB scanpix.

Blant bidragsyterne til Försvarshögskolans rapport er den svenske forfatteren, journalisten og foredragsholderen Per Brinkemo, som er en av pionerene på fagfeltet klankultur i Sverige. Sammen med Johan Lundberg, forfatter, skribent og litteraturhistoriker ved Stockholms universitet, har han redigert antologien «Klanen. Individ, klan og samfunn fra antikkens Hellas til dagens Sverige».

I 2018 kom den ut på det svenske forlaget Timbro, med tekster fra Nathan Shachar, Lars Trägårdh, Tomas Lappalinen, Joanne M. Ferraro, Jens Stilhoff Sørensen, Anosh Ghasri, Dennis Avorin, Mark S. Weiner, Richard Swartz og Abdi-Noor Mohamed, som sammen med redaktørene belyser fenomenet klankultur fra flere forskjellige geografiske, historiske, sosiologiske og personlige synsvinkler.

Denne boken gir Document Forlag nå ut på norsk. Vi er stolte av å føye verket, som kan kjøpes fra nå, til vår utsøkte liste av utgivelser av viktig faglitteratur.

Prosjektet med antologien, som er oversatt av Mari Lægdene Sivertsen, har pågått i bakgrunnen en tid, men er nå i havn (boken er kommet fra trykkeriet omtrent samtidig med Peder Jensens oppdaterte utgave av «Vitne til vanvidd»). Vi skulle egentlig ha arrangert en lansering av «Klanen» med bokens redaktører i Oslo, men slik situasjonen er, får vi heller komme tilbake til et senere lesermøte om temaet.

Axess TV har nylig offentliggjort et intervju med Brinkemo, der han gir publikum en rask innføring i temaet.

«Klanen» gir en uunnværlig nøkkel til forståelse av konflikter og problemer som oppstår som følge av masseinnvandringen til Nord-Europa. Ofte handler det om et sammenstøt mellom uforenlige mentaliteter, der vertssamfunnenes individualisme og rettslige kultur står i strid med kollektivismen og klankulturen som dominerer hos store innvandrergrupper.

Det mentale spranget fra den ene verdenen til den andre er mye større en mange tror. Klankultur står så fjernt fra de fleste mennesker i Vesten at folk ofte har vanskelig for bare det å forestille seg at mange innvandreres tanker domineres av begreper og hensyn som aldri streifer dem selv. Den kanskje mest dramatiske implikasjonen av dette er at folk i Vesten egentlig ikke forstår seg selv: De vet ikke hvorfor de har noenlunde velfungerende samfunn, ei heller hvorfor disse er truet.

For nordmenns vedkommende hjelper det ikke på forestillingsevnen at mange er oppvokst med sangen «Noen barn er brune», som forkynner at «meget er forskjellig, men det er utenpå». Virkeligheten er snarere at de ytre forskjellene er minst. Det kan man raskt komme til å oppdage ved behov for konfliktløsning, eller for den del valgkamp, i det nye Skandinavia.

Folk avlegger stemme i et valglokale i Stockholm-forstaden Rinkeby ved riksdagsvalget den 9. september 2018. I Gøteborg-forstaden Angered fikk somalisk-svenske Leila Ali Elmi 80 % av Miljöpartiets personstemmer etter en kampanje blant somaliere. Elmi fikk da også en plass i Riksdagen. Foto: Ints Kalnins / Reuters / Scanpix.

I Vesten har samfunnet verdi og krav på tillit og lojalitet fordi det lar individene leve sine liv i frihet under ansvar. I klankulturer har individene verdi i den grad de bidrar til å styrke eller opprettholde familiens, storfamiliens eller klanens makt og ære – om nødvendig med midler som ikke er akseptable i rettsstater, for lojaliteten til familie og klan er viktigst. Den indre justisen er da også knallhard, noe omverdenen ikke merker så mye til – bortsett fra når det skjer et æresdrap, eller når politi, skole eller helsevesen oppdager forhold som ikke var vanlige i Skandinavia før i tiden.

Fred og frihet står altså mot vold og underkastelse, hva enten islam er en faktor eller ei. Hvis man skal forstå problemene med integrering som nå gjør seg gjeldende overalt i Nord-Europa, må man også erkjenne disse forskjellene. Det handler om å skaffe seg et overblikk over våre nye omgivelser som er livsnødvendig for at vårt samfunn i lengden skal kunne bevare sin grunnleggende rettslige og sivilisatoriske tilstand.

Sørgende følger likbilen med Omar Abdel Hamid El-Husseins kiste til den muslimske gravplassen i Brøndby den 20. februar 2015. Den 14. februar 2015 drepte El-Hussein en deltager ved et arrangement om ytringsfrihet i Krudttønden i København, og drepte deretter en sikkerhetsvakt ved synagogen i den danske hovedstaden, innen han ble skutt og drept av politiet. Omlag 500 personer deltok i terroristens begravelse. Foto: Nils Meilvang / Reuters / Scanpix.

En sentral innsikt som gis i denne antologien, er hvordan islamismen bruker klansystemet som det en av kapittelforfatterne kaller et «jernbanespor for sitt ekstremistiske tog». Islamsk ideologi og praksis som på et vis kan tøyles en smule av tradisjonell islamsk kultur i islams kjerneområder, får fritt utløp og liten motstand i den individorienterte vestlige kulturen, og kan løsrevet fra sine røtter forvandles til et monster i Vesten. Det har vi etterhvert fått mange eksempler på.

Selv om arbeidet til Per Brinkemo og Johan Lundberg har fått en viss anerkjennelse i Sverige, ikke minst hos politiet, betaler man likevel en pris for å formidle livsnødvendig innsikt der til lands. Aftonbladet omtalte «Klanen» da den først kom ut på svensk, og konkluderte med at det var en «kulturrasistisk bok som ville tjene nasjonalistiske og fremmedfiendtlige krefter», samtidig som man satte spørsmålstegn ved om klankultur egentlig er noen trussel.

Noe senere kunne en offisiell rapport kjølig og advarende konstatere at culture matters – en selvfølgelighet som mange ikke kan eller ikke vil innse.

Noen bedre reklame enn Aftonbladets stempling er det vel vanskelig å gi. Kjøp denne boken i dag!

* * *

La oss benytte anledningen til å kunngjøre noen andre bokutgivelser fra Document som er på trappene. Vi har absolutt ikke tenkt å ligge på latsiden eller la oss sjokkskade av denne uvanlige tiden, men snarere øke bestrebelsene med sikte på å forstå verden omkring oss.

Det blir mere Sverige: Document Forlag har kjøpt de norske rettighetene til Johan Westerholms bok «Islamismen i Sverige», og er godt i gang med oversettelsen. Boken er en i verdenssammenheng unik dokumentasjon av hvor grundig Det muslimske brorskapet har infiltrert det svenske samfunnet. Temaet forblir aktuelt, gitt at koronaviruset neppe tar knekken på islamismen. «Klanen» kan forresten tjene som en utmerket prolog til Westerholms verk.

Så har Kent Andersen skrevet en bok om klimapolitikk med tittelen «Klima. Antiklimaks». Her belyser Kent klimafeltet fra en rekke forskjellige vinkler, ikke bare politiske, økonomiske og vitenskapelige, men også historiske, sosiologiske og psykologiske. Teksten er en tour de force gjennom saksfeltet, og den gir et helhetlig bilde som ikke etterlater noen tvil om at det handler om et massehysteri. Kent gir ikke bare eksempler på sin kjente, hardtslående stil, men leverer også uventede betraktninger som vanskelig finner sin plass i kronikkform.

I lys av utspill som er kommet i løpet av pandemien, er det ingen tvil om at sentrale aktører vil gjøre hva de kan for å holde klimahysteriet levende. Men her skal de altså få motbør.

Videre har vi innhentet tilsagn om rettighetene til essayet «Politisk kitsch» av den tyske filosofen Alexander Grau, forfatteren av «Hypermoral», som vi tidligere har utgitt til mange av våre leseres store glede. Grau fortsetter der han slapp, og går videre med en flengende kritikk av et føleri, en falskhet og en overspenthet i tysk politikk og offentlig liv som man lett drar kjensel på også i Norge.

Endelig har vi et par overraskelser i ermet!

Leserne har altså mye å se frem til utover våren og sommeren. Men «Klanen» foreligger allerede.

 

Kjøp «Klanen» her!