Sakset/Fra hofta

Byrådsleder i Stockholm Karin Wanngård og innvandringsminister Sylvi Listhaug.

Den svenske økonomen og forfatteren av Massutmaning, Tino Sanandaji kommenterer Listhaugs besøk i Stockholm, idet en av Akersgata-avisene og en byrådsleder fra Stockholm, Karin Wanngård har gått sammen i troen på at de samlet representerer både Norge og Sverige mot anti-helten Listhaug. Derav overskriften:

Aftenpostens hovedoppslag i morgenutgaven, 30. august.

Dekningen for overskriften på dagens Aftenposten synes å være ikke-eksisterende. Selv i det svært sosialistiske Stockholm får ikke Wanngårds parti mer enn 22 prosent, og selv er hun ikke leder av partiet. Hvordan får Aftenposten seg til å tro at de uten videre kan tale på vegne av Stockholm? Det blir så altfor tydelig at de tror at de har som samfunnsoppgave å projisere sitt følelsesliv på politikken.

Overskriften viser til en artikkel av Wanngård i dagens Aftenposten, hvis partifelle tidligere i uken avlyste sitt planlagte møte med Listhaug, som skulle handle om å diskutere Sveriges problemer og håndteringen av dem.

Alle aktørene her spiller med for å gi Listhaug mest mulig rett. Aftenposten går langt utenfor grensene for sitt journalistiske mandat, for ikke å snakke om redelighetens grenser. Det synes som om at de tror at de har en lovgivende stilling overfor virkeligheten. Hvis Aftenposten i lag med «gode mennesker» hevder at Stockholm krever unnskyldning, er det per definisjon sant.

I det Norge og Sverige som Wanngård og Aftenposten forestiller seg at de lever i, er det nemlig slik at «man» står sammen om å ønske hele Midt-Østen og Nord-Afrika velkommne, men bare ikke Listhaug:

«Stockholm er en inkluderende by. En by som ønsker alle velkommen og vet at styrken vår ligger i å omfavne mangfoldet hos innbyggerne våre», skriver Wanngård i Aftenposten.

Sosiolog og Facebook-blogger Kjetil Rolness treffer godt:

«Reaksjonene i Sverige og på venstresiden i Norge bekrefter bare akkurat det hun sier: Det er noen som ikke vil snakke om problemene ved innvandring. Og som er villige til å gjøre seg selv til latter for å slippe det. Svenskene blir fornærmet over at Listhaug misbruker landets gjestfrihet(!) til å peke på problemer som deres eget politi har pekt på flere år. Man klager – før hun kommer på besøk – over at Listhaug ikke vil lytte og lære. Derfor avlyser man møter der man kunne ha lært henne noe.»

Og dette må noen for ordens skyld gjerne registrere for et fremtidig oppslagsverk som selve definisjonen på uttrykket «dialogkultur».

TV2 har imidlertid et ønske om ikke å være noe dårligere i fake news-klassen. TV2s reporter Nicolai Delebekk taler fra Rinkeby med Mariell Mellingen i studio om hva TV2 kaller «Kaos rundt Listhaugs Sverige-besøk». Han forteller om hvilket sjokk og fornærmelse som har rystet menneskene som han skal ha pratet med på Rinkebytorvet i bakgrunnen, da de fikk vite at Listhaug hadde i tankene å fortelle om «elendighetene» fra Rinkeby. Delebekk må synlig holde seg fra å bryte ut i latter hver gang han refererer til Listhaugs «hensikter». For alle menneskene han har pratet med forteller at Rinkeby er et svært fredlig sted.

Skjermdump, TV2.

Har du virkelig sjekket om det stemmer, Delebekk? For her er nemlig en liste med overskrifter fra lille Rinkeby med 17 000 innvandrere fra inneværende år:

Två personer har dött efter en skottlossning i Rinkeby
Våldsamt upplopp i Rinkeby – polisen sköt varningsskott
DN-fotograf misshandlad under upplopp i Rinkeby
Polisen tacklas till marken under utryckning i Rinkeby
Rädsla och oro bland kvinnor efter upploppet
Ökat hedersförtryck i förorten
20-30 personer angrep polisen i Rinkeby
Polishatet gror bland grupper i Rinkeby
Skottlossning mot bil efter bråk i Rinkeby
Polisen storsatsar i Rinkeby – femdubblar styrkan
Poliser känner sig otrygga i Rinkeby – kan behöva skjuts

I en artikkel i Aftonbladet beskriver Listhaug situasjonen:

Lenge har jeg og andre politikere i Norge vært bekymrede for utviklingen i vårt kjære Sverige. Rapport etter rapport har blitt dysset ned, men de forteller alle om en skremmende utvikling. Denne utviklingen vil vi ikke ha i Norge.

«De svenske tilstandene» er i mine øyne nettopp de lovløse områdene, som springer direkte utifra ukontrollert innvandring og dårlig integrasjon. Det finnes områder der politiet ikke har kontroll og tryggheten er sterkt redusert på grunn av kriminelle gjenger, mord på åpen gate, ildpåsettelse av biler og stenkasting. Andre lover enn de svenske hersker i disse områdene.

Og slikt kunne man tenke seg var noe alle burde ha vært enige om. Men for Aftenpostens svenske Wanngård handler dette om at

innvandring- og integreringsministeren sprer løgner som er skapt av høyrepopulister om såkalte «No-go soner» i Stockholm og Sverige, bidrar hun til å øke polariseringen i samfunnet.

Også her er det i beste fall klovneri. Ifølge Oxford Dictionary er en «no-go sone» «An area that is dangerous or impossible to enter or to which entry is restricted or forbidden», slik det svenske politi beskrev 55 områder for tre år siden.

Mindre tragikomisk blir det heller ikke da Wanngård forsøker å anføre et fall i arbeidsløshet blant unge som et tegn på at alt er såre vel i Rinkeby.

Er det en ærlig beskrivelse av et område hvor 50 prosent ikke finner arbied, 26 prosent ikke oppnår studiekompetanse ved endt skolegang, og 29 prosent av unge hverken arbeider eller studerer?, spør Sanandaji.

Les hele Sanandajis tekst her: