Kommentar

Blekansiktene kommer! Og dessuten har de alt inntatt Stortinget og biter seg fast. Krigstrommene lyder i det ganske land – og som på signal har samtlige indianere i norsk presse allerede gravd opp stridsøksen og veiver ivrig med den på krigsstien. Når man endelig har fått folket til å se på nye nordmenn som nettopp nye nordmenn, i alle fall på enkelte områder, da vil man ha alle til å gå tilbake til god, gammeldags stammetenking igjen. For hva skal ellers Dagsavisen, Dagbladet, NRK og Aftenposten skrive om i disse ulvetider, hvis de ikke kan glefse etter fremmedfryktsomme, Blendahvite nordmenn?

Og ikke minst: hvordan skal det gå med alle arbeidsplassene og de offentlige posisjonene i antirasist- og diskrimineringsindustrien dersom alle blekansiktene plutselig skulle begynne tenke på nye nordmenn som nordmenn, eller enda verre: individer? Med yrkesstatus og politiske sympatier og greier?

Nei Hoa, se å pell deg tilbake til stammen din snarest – i norsk politikk som politiker i et politisk parti har du ikke noe å gjøre!

Med mindre du er medlem av et minoritets- eller innvandrerparti da, selvsagt. Da kan du nemlig passende bekle den rollen Dagsavisen, Aftenposten, NRK og Dagbladet aller helst vil se deg i: innvandrer og politiker. I den rekkefølgen. Trodde du kanskje at du kunne være partipolitiker og samtidig ha flere hudpigmenter enn gjennomsnittet, du? Maken til tull – antagelig klarer du ikke å lese partiprogrammet til ditt foretrukne parti engang, så du må vel skjønne at ingen tar deg for å være en vaskeekte partipolitiker?

Da FrP`s egen husinnvandrer Mazyar Keshvari i januar kom i skade for å opptre som den FrP-politikeren han vitterlig er, i forbindelse med kvotering av innvandrere – Ugh! Skrev jeg innvandrere? Beklager, jeg mente selvfølgelig stammefrendene hans – lød det hjertegodt fra den anti-diskriminerende Cand.polit Kirsten Øvregaard i Dagbladet:

Er det fordi han er lojal mot Frps egen innvandrerfiendtlige politikk og fordi han selv er tatt inn i maktens varme korridorer, at han tror at godt kvalifiserte innvandrer som kvoteres inn, vil være «destruktivt for hele arbeidslivet og samfunnet»?

Vanlige oppgående mennesker vil ikke, som Keshvari antyder, bli mer mistenksomme, fordomsfulle eller rasistiske, om en godt kvalifisert person med ikke-vestlig bakgrunn blir ansatt i en statlig etat.

Og hvor har Keshvari vært når hans egne partifeller til overmål har foreslått diskriminerende tiltak mot muslimer og andre mennesker med ikke-vestlig bakgrunn? Hans parti har foreslått at kontantstøtten bare skulle gis til etniske nordmenn, at ungene med ikke-vestlig bakgrunn skal tvinges inn i barnehager, at foreldre som ikke lærer barna norsk skal miste omsorgen for barna sine, og at innvandrere (som han selv) vil ødelegge den norske kulturen.

Kanskje Keshvari heller burde tatt en runde i eget parti før han jamret seg så voldsomt, for er det slik at godt kvalifiserte kvinner holdes systematisk utenfor Frp siden de er i et så lite mindretall? Eller er det rett og slett slik at de best kvalifiserte faktisk holder seg borte fra dette gammeldagse partiet som etter avstemming ikke en gang kunne titulere sin egen Siv Jensen for leder (slik hun selv ytret ønske om), men formann?

Den gangen svevde jeg i den håpløst antikverte tro at siden Keshvari tilsynelatende frivillig har valgt å bli FrP-politiker, burde det være åpenbart for alle og enhver at mannen allerede hadde foretatt den av Cand.polit Øvregaard foreslåtte runden i sitt eget parti. Men der tok jeg visst feil. Cand.politen forklarer oss mentalt tilbakestående velgere i klartekst at Keshvaris stamme ikke er FrP-velgere som en jo kunne bli forledet til å tro, men utelukkende ikke-vestlige innvandrere som ham selv – i hvert fall de innvandrerne som har et utseende som ligner sånn noenlunde.

Følgelig bør denne innvandrede FrP-politikeren ikke fronte FrP-politikk, men innvandrer-politikk. Som er hva, forresten? Forventer vi for eksempel at en norsk-iransk politiker vil fremme norsk-pakistansk politikk eller omvendt?

Det er nok ikke langt unna, dersom vi altså skal legge Arne Strands kommentar i Dagsavisen til grunn for tesen om innvandrere og politiske valg:

I sin omfattende undersøkelse av politisk representasjon i Norge og andre europeiske land spør statsviterne Hanne Marthe Narud og Henry Valen om det spiller noen rolle om de folkevalgtes bakgrunn avviker fra velgernes. Deres svar er et ubetinget ja. Kvinnelige representanter, ofte på tvers av partigrensene, identifiserer seg med kvinners interesser. Unge stortingsrepresentanter taler ungdommens sak og folk med bakgrunn i privat sektor jobber for det private næringslivets interesser. Hvem man er og hvor man kommer fra betyr nesten like mye for representantene som ideologi og partiprogram.

Har alle oppfattet det nå? Hvem man er og hvor man kommer fra betyr nesten like mye for representantene som ideologi og partiprogram. Spørsmålet er vel helst om det betyr nesten like mye for velgerne? Og vil vi nå egentlig at det skal bety nesten like mye for velgerne – når det har seg slik at vi ikke vil at det skal bety noe som helst i så godt som alle andre sammenhenger?

For denne velgeren fungerer politiske valg omtrent sånn til vanlig: jeg leser forskjellige partiprogram, ser på partileder-debatter og så finner jeg ut av hvilket politisk parti som passer meg best i forhold til det humøret jeg er i på valgdagen. Da stemmer jeg for eksempel på Høyre. Og forventer i retur for tjenesten å få norsk Høyre-politikk. Hvis jeg våkner opp dagen etter valget og i stedet for Høyre-statsminister har fått statsminister fra KrF føler jeg meg lurt, og sier til meg selv og alle som gidder å høre på at jeg aldri skal stemme Høyre igjen. Så bytter jeg parti ved valget 4 år etter. Noen andre jeg kjenner stemmer for eksempel Venstre, og ønsker seg utrolig nok norsk Venstre-politikk de neste 4 år. Er det noen i dette landet – bortsett fra Arne Strand – som håper på at en KrF-politiker plutselig skal begynne å føre sin private, etniske politikk i sitt eget parti helt uten videre? Selv har jeg den oppfatningen at hvis en Arbeiderparti-politiker jeg tilfeldigvis har stemt inn, midt i perioden finner at han/hun ikke lenger liker Arbeiderparti-politikk, da forventer jeg at at vedkommende skifter politisk parti og ikke brått begynner å føre Senterparti-politikk i min Arbeiderparti-stortingsgruppe – om han enn er aldri så mye storbonde på Jæren til daglig.

Inntil nylig har det for øvrig sett ut til at det er akkurat slik alle politikere med innvandrer-bakgrunn faktisk har fungert i det politiske miljøet i Norge. Alle unntatt SV`s Reza Rezaee, som til stor glede for sitt noe anti-religiøse parti og velgere foreslo innføring av sharialover i familierett for muslimer helt på egenhånd. Og da sto jo jubelen i taket hos partiledelsen, må vite. Hos velgerne òg, får vi tro.

En løsning på denne problematikken kan være at de forskjellige partier begynner å føre opp sitt spesielle forslag til fasit på eventuelle minoritets-saker, og så kan velgerne selv gjøre seg opp en mening uten å måtte grafse i de respektive politikeres etniske opprinnelse, religion og seksuelle legning. Men det er vel en ordning som mangler fargegangsyn det, kanskje?

Sånn ellers har jeg fått inntrykk av at det finnes haugevis av minoritetsrepresentanter i de forskjellige partier, selv om de dessverre ikke er så synlige at vår venn Akhenaton Oddvar de Leon i OMOD får telt dem uten å anstrenge seg altfor mye: innvandrere med hudfarge type Blendahvit som f.eks. svensker og polakker, katolikker, nakenbadere, folk som ærlig mener at OMOD fortsatt bør motta statsstøtte, scientologer, Ludospillere, homofile/lesbiske, ulvehatere, kløner, kappgangere, ergometersyklister, badmintondommere, konservative og snekkere. Felles for dem alle er vanligvis at de har valgt å arbeide for et spesielt politisk parti og følgelig representere akkurat det partiets politikk samt partiets velgere. Ikke særgrupper som Jehovas Vitner i Enebakk eller pakistanere på Furuset – med mindre begge de aktuelle gruppene som sådan stemmer på vedkommendes parti, naturligvis.

Felles for velgere i et politisk valg pleier likeledes å være at det er det enkeltes partis politikk de vil ha på bordet, ikke den enkelte politikers private preferanser som for eksempel religion eller vedkommendes utseende.

Men denne praksisen er opplagt for lettvint i et multikulturelt samfunn som tydeligvis aldri får nok av identitetspolitikk og påfølgende motsigelser ved hvert veikryss. Derfor føler noen at det er mye bedre å hoppe bukk over kompliserte ting som en politikers foretrukne politiske sympatier og heller rette blikket mot den enkelte politikers etnisitet og mest mulig synlige minoritetsstatus: er du norsk-somalier med Høyre-sympatier, da må du selvsagt ha en norsk-somalisk Høyre-politiker som representant på Stortinget. Erna gjør slett ikke nytten, enda hun jo er Høyre-representant. Hun representerer sikkert bare kvinnelige Høyre-velgere som handler på Gerd`s Stormote likevel. Hva med Høyre-velgere som bruker briller? Blir de bare adekvat representert i demokratiet av Høyre-brille-stammefrender som Per Kristian Foss, men ikke Høyre-politiker Torbjørn Røe Isaksen som ikke bruker briller?

Hvis man vil ha et politisk parti som utelukkende representerer den etter sigende homogene gruppen innvandrere, så kunne det muligens være en idè å opprette et parti for denslags? Enda noen av oss antar at denslags partier i så fall fort kan bli veldig mange, da den ene gruppen slett ikke er den andre lik – selv om Dagsavisen og deres stammefrender gjerne vil ha oss til å tro det. I følge denne stammens tankegang er det jo både synd og skam at en minoritet som for eksempel den personlige minoriteten Mazyar Keshvari skal kaste bort sitt politiske liv som en del av et politisk parti som ikke er noen ordentlig minoritet? En slik minoritet som synes utenpå i form av hudfarge, med andre ord?

Men heldigvis finnes det en mulighet for de politikerne som ønsker å arbeide som den ultimate minoritet på heltid – de kan bare melde seg til innsats hos de to minoritetspartiene Norge har fra før. De heter så vidt meg bekjent henholdsvis Sosialistisk Venstreparti og Rødt, og er attpåtil kjent for å være ekstra begeistret for den kollektivismen og stammementaliteten vi ser spre seg ukritisk, men moteriktig i norske medier.

Så da gjenstår det bare å ønske lykke til ved det vordende valget som personlig politisk minoritet; iraner, pakistaner, nordmann eller hva du nå måtte være født som. Selv ble jeg født som skjeløyd. Skal tro om ikke det burde kvalifisere til en sikker plass på Stortinget?

Dagsavisen: Storting av blekansikter

Stammehylet