Nytt

NRK kan melde at slik nominasjonene skrider frem ligger det an til at det ikke blir valgt inn stortingsrepresentanter med innvandrerbakgrunn. NRK kan selv være en del av problemet når Dagsnytt bruker betegnelsen «hvitt» Storting.

På nrk.no er denne vinkelen enda tydeligere: Stortinget kan bli Blenda-kvitt Undertittelen antyder at det er en villet utelukking: Stortinget kan neste år bli Blenda-kvitt. Dei politiske partia slepper ikkje til innvandrarpolitikarane. Dette er journalistikk ut fra rasistiske kategorier. Man bruker først én rasistisk kategori – blendahvitt, og sier i neste setning at de andre er utelukket. Saken er skrevet av Bjørn Myklebust.

Som Fremskrittspartiets Mazyar Keshvari sa til NRK: det er feil å snakke om pigment.

Deltakelse handler om geografi, politisk interesse og selvsagt kultur. At det er i Oslo det finnes flest seriøse innvandrerkandidater, er naturlig. Men det er også her makta sitter, og den viker ikke så lett. Som kjent krangles det i Ap om listetopper. Saera Khan kjemper om en 5. plass på lista. Hun er like kvalifisert som noen annen. Men de inngrodde Ap-toppene mener selvsagt de er uunnværlige, slik alle med hevd på posisjoner gjør.

Det handler om makt, om gjenkjennelse og forsvar for posisjoner. Helt legitimt og en naturlig del av politikken. Det er ikke bare en vulgarisering av debatten å introdusere rasistiske termer, det er også med å underbygge en følelse blant innvandrere om at de blir utestengt. Men dette ser faktisk ut til å være et ønske blant visse journalsiter: å skape raseri blant innvandrere.

Selvfølgelig er det en skam at det ikke står innvandrerrepresentanter på listene. Det sier mye om en mislykket integrering. Men problemet ligger nettopp i at de politiske partiene ikke leter etter og dyrker frem kritiske stemmer fra innvandrermiljøene, men går etter de typiske og tradisjonelle som de tror representerer miljøene. Man burde visst ut fra egen historie at man må satse på individualistene. Men man gjør det motsatte.

Ved kommunevalget for et år siden kom det inn mange innvandrerrepresentanter i enkeltkommuner, som Drammen. Med til dels svært dårlig resultatet. Bråket rundt Ap-politikeren Yousouf Gilani med anklager om kjøp av stemmer, var dårlig reklame. Gilani skjelte også ut en høyrepolitiker for åpen mikrofon. Slikt skremmer partiapparatene. Det samme gjør interne stridigheter i innvandrermiljøene.

Politikerne blir nok skeptiske etter slike skrekkeksempler og vil ha personer de er sikre på kan oppføre seg. Da blir det få som slipper gjennom nåløyet.

Poltikerne blir ofre for egen policy: de har valgt å satse på de tradisjonelle miljøene, på respekt for gruppen, i stedet for å se individer. Da får de miljøenes kultur på godt og vondt, og det vonde gir svært dårlig reklame.

Nå har politikerne staket ut en kurs. De kan ikke være bekjent av ikke å ha noen som representerer 10 % av befolkningen. De vil måtte ta inn folk som representerer «miljøene», og dermed slippe til folk som ikke forstår den demokratiske prosessen i dypere betydning, feks. respekt for dissens. Og som flittig vil bruke rasisme-anklager mot kritikk. Akhenaton Oddvar de Leon fra OMOD gjorde dette i Dagsnytts morgensending da han uten å nøle sa at Frp nøret opp under rasismen og at partiet var et pust fra 30-årene.

Les også

-
-
-
-
-
-
-
-

Les også