Sakset/Fra hofta

Oslo Arbeiderpartis bystyrerepresentant og den mest fremstående talspersonen for somaliere i Norge, Bashe Musse, sier én ting om mishandling av barn ved koranskoler i Somalia til norsk offentlighet, og en annen til somalisk TV – og benekter den veldokumenterte selvmotsigelsen idet han blir tatt med buksene nede.

Reaksjonen fra lederen for Ap i hovedstaden, Frode Jacobsen, begrenser seg til å bli «sjokkert» og ønske at uttalelsene til somalisk TV ble beklaget, selv om partiet «ikke kan styre hva Musse sier til media». En slik beklagelse kommer neppe. Musse har i stedet engasjert advokat.

Er reaksjonen fra Ap tilstrekkelig?

Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim synes ikke det. Til Tormod Strand og Christine Præsttun i NRK sier Helgheim:

– Musse er en ulv i fåreklær når han viser ett ansikt til det norske samfunnet, og et helt annet til det somaliske miljøet. Det er først og fremst det somaliske miljøet som må ta avstand fra dette, sier Helgheim.

– Jeg forventer at Ap og Raymond Johansen tar fullstendig avstand fra Musse, og dette må få konsekvenser for ham. Han sitter i bystyret for Oslo Arbeiderparti og er en viktig stemme i samfunnsdebatten, sier Helgheim.

Overfor NRK kommenterer integreringsminister Jan Tore Sanner (H) saken på denne måten:

– Jeg mener det er alvorlig at han dobbeltkommuniserer på denne måten. Vi er helt avhengige av at det tas et internt oppgjør med både holdninger og adferd, hvis vi skal komme negativ sosial kontroll til livs, sier Sanner og legger til:

– Da vil denne type dobbeltkommunikasjon gjøre det mer krevende. Disse jentene og guttene trenger vår støtte, men de trenger også støtte fra sitt eget miljø.

Sanners ordvalg har ved første øyekast noe klinisk ved seg, til tross for at han tar klart stilling til saken. Hva er galt med gode norske ord som løgn eller falskhet om det å kommunisere dobbelt?

På den annen side gir ordet dobbeltkommunikasjon også assosiasjoner til romanen «1984» av George Orwell. Der blir partimedlemmer opplært i dobbelttenkning for å kunne leve med de skrikende selvmotsigelsene i såvel historien som den foreliggende virkeligheten.

Er ikke evnen til double-think bortimot livsviktig for Arbeiderpartiet?

– Jeg mener jeg har tatt tydelig avstand fra det Musse har sagt. Det har også Aps stortingsgruppa gjort. Så jeg vet ikke mer hva jeg kan gjøre, sier Jacobsen.

Tja, hva med å ta initiativ til å ekskludere ham fra partiet, for eksempel?

Forklaringen på hvorfor det ikke vil skje, kommer fra en annen somalier: Asad Qasim, som er lærer i Bærum.

– Problemet med Musse er at han aldri vil si noe som kan irritere eller ødelegge hans velgerbase blant norsksomaliere. Derfor sier han sånt som det han sa til den somaliske TV-kanalen, sier Qasim.

En altfor skarp reaksjon mot Musse er med andre ord ensbetydende med at Ap mister en hel masse stemmer. Hvis Ap skal vinne valg, trenger de klienter, og foruten offentlig ansatte er innvandrere blant de viktigste klientene. Blant muslimske innvandrere er Ap og venstresiden dominerende.

Det journalistiske arbeidet av Tormod Strand og Christine Præsttun viser altså at dette handler om å se gjennom fingrene med løgner for ikke å provosere velgere. Det burde være oppsiktsvekkende, men gir ingen gjenlyd i andre medier. Hvorfor ikke? Er et liv i mediene også basert på løgner?

Saken er naturligvis at sammenstøtet mellom norsk og somalisk kultur også omfatter den politiske kulturen. For den flerkulturelle ideologien er dette et forbudt utsagn.

I Vesten er det en som oftest uuttalt forutsetning – og kanskje ikke så oppfylt som man kunne ønske – at det er individer som stemmer ved politiske valg, forhåpentligvis etter å ha truffet en uavhengig beslutning på et godt informasjonsgrunnlag.

I klankulturer har ikke individet noen særlig verdi, og man søker seg til en gruppe hvor lederskikkelsen koordinerer stemmegivningen, og lover tjenester i retur. Musse er ganske enkelt en klanleder, og en nokså viktig sådan.

Problemet for Arbeiderpartiet, og dermed også for Norge, er at man vanskelig kan holde en vestlig politisk kultur i hevd med voksende diasporaer av mennesker fra klankulturer, i særdeleshet muslimske klankulturer. Om det er den vestlige kulturen som viker, slik folk dessverre har begynt å venne seg til, må man trekke den konklusjon at Bashe Musse representerer Ap aldeles utmerket.

Det er ofte blitt sagt at Norge trenger innvandrere til å gjøre «møkkajobbene» som nordmenn ikke vil ha. Det blir stadig klarere at det er venstresiden som trenger innvandrerne, og at møkkajobben er å stemme på den. Men det går an å si nei.

 
 

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!