Sakset/Fra hofta

Fredag 14. august holdt Geir Lippestad foredrag for ansatte i Hamar kommune. Verdier i arbeid med barn og unge var temaet.

Geir Lippestad tok oss med på en reise tilbake i tid til 2011. Datoen var 21. juli. Dagen hvor han var på seiltur og livet så rolig og harmonisk ut. Hva som skjedde dagen etter vet vi alle. Han fortalte om sine kvaler for å ta oppdraget som terroristens forsvarer når forespørselen kom. Lippestad fortalte at rettsikkerheten er en grunnleggende verdi for samfunnet, og at han har denne verdien så dypt forankret at han etter noen runder med seg selv og kona takket ja.

Uviljen til å ta oppdraget knyttet han opp til at mennesker liker det forutsigbare. De ukjente utfordringene vil vi helst ikke ha. Dette knyttet han opp til folks uvilje til å ta i mot syriske flyktninger.  Vi er engstelige for det ukjente.

Rettssikkerhet, respekt og anerkjennelse er også av de grunnleggende verdiene Lippestad vektla. Lippestad knyttet disse begrepene opp mot folk som blir definert som «monstre» eller utenfor samfunnet.

ABB, Profetens Ummah og IS har alle krav på rettsikkerhet, respekt og anerkjennelse. Terrortrusselen henger over oss som en mørk sky. Likevel: Lippestad siterte en Utøya-overlevende: «Hat skal møtes med kjærlighet.» Så vet vi det. IS’ makabre vold og Profetens Ummahs kjærlighet til sharia møtes best med kjærlighet, respekt og anerkjennelse.

Han trakk også frem romfolk og fnøys av at romfolkets tiggere er til plage for folk flest og kunder i butikker hvor de sitter ved inngangen. Kjøper man vesker til 40 000 kroner må man tåle såpass, mente Lippestad. Lippestad foreslo at myndighetene burde opprette både dusjer og sengeplasser for romfolket.

IS-soldater som kommer tilbake fra Syria skal ikke defineres ut. Det er rimelig at de f.eks får sykepenger de har krav på. Er de norske statsborgere og syke skal de det. At de har kriget for IS skal ikke gå på rettsikkerheten løs. Hvis vi ikke gir de penger vil resultatet kanskje bli mye verre for samfunnet.

Max Hermannsen ble trukket frem. Lippestad var negativ til at «muslimhatere» og innvandfringsmotstandere skal undervise. Hvordan skal fremmede kulturer ha tillit til slike mennesker? Hvor grensen går tydeligjorde han ikke. Ved denne saken var det ønske om å stille spørsmål fra salen. Lipppestad sa at spørsmål fikk vente til slutt, men kom aldri tilbake til saken. Det ble ikke rom for spørsmål fra salen i det hele tatt.

Lippestad var klar på at det ikke er rasistisk å irettesette innvandrere som slår.

Det ble sagt mye bra om funksjonshemmede som skal tas godt vare på av samfunnet. Lett å være enig i det. Men når det blir presentert at belastning av helsevesenet ikke er grunn nok til å avvise pleietrengende flyktninger er det ikke lett å henge med. Hvem skal betale prisen for lengre helsekøer og økte utgifter?

Lippestad slipper billig unna med sin inntekt.

Advarselen til slutt var at vi må få det flotte flerkulturelle samfunnet til å fungere. Anerkjennelse og respekt er stikkordene. Hvis vi mislykkes vil neste generasjon oppleve store konflikter.

Hvorfor i all verden risikere å sette landet over styr for noe som ser ut som en utopi?

Lippestad begikk mer politisk propaganda enn et foredrag om verdier i arbeid med barn og unge. Skuffende at en slik mann ikke tar i mot spørsmål når han står på scenen.

 

Les også

Den uhellige alliansen -
Vil kunne slå barn -
NRKs narrativ -
Den vanskelige integreringen -
Grenseoppgang -
Viktig dom -

Les også