Forsvarer Nils Christian Nordhus under straffesaken mot kvinnen som i fjor ble hentet ut av al-Hol-leiren sammen med sine to barn. 30-åringen er tiltalt for deltakelse i terrororganisasjon fra hun ankom Syria i 2013 og fram til 2019. Saken pågår i sal 250 i Oslo tingrett. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Den IS-tiltalte kvinnen hadde ingen innvendinger mot ektemannens krigføring i Syria – snarere tvert imot. – Jeg var positiv til voldelig jihad, sa hun i retten.
– Jeg var ikke negativt innstilt til det Bastian fortalte. Alt han sto for da, sto jeg for selv. Jeg bare lo og fniste av det han fortalte, sa den 30 år gamle kvinnen innledningsvis i sin forklaring for retten.
Den mye omtalte straffesaken mot kvinnen som reiste til Syria i 2013, og som sju år senere ble reddet hjem av norske myndigheter, startet i Oslo tingrett mandag morgen. Gjennom fire uke skal retten høre bevisene og ta stilling til om det skal være straffbart å være gift med IS-deltakere, passe barna og stelle hjemme.
Kledd i hvit skjorte og svarte bukser, svarte kvinnen lavmælt og forsiktig på rettens spørsmål om personalia og straffskyld. Da aktor holdt sitt innledningsforedrag, satt hun rolig og fulgte med, og kommuniserte kort med sine forsvarer noen få ganger.
Kvinnen svarte benektende på spørsmål om hun erkjenner skyld etter tiltalen om deltakelse i terrororganisasjon, men bekreftet i sin forklaring at hun var tilhenger av krigføringen i Syria.
Kvinnen ble i 2011 og 2012 radikalisert etter at hun sluttet seg til de islamistiske organisasjonene Islam Net og Profetens Ummah. Det endret også tankene hennes rundt hellig krig – voldelig jihad – selv om hun senere i forklaringen svarte benektende på spørsmål om hun var tilhengere av å bruke vold for å oppnå politiske mål.
– På den tiden hadde jeg en ganske radikal tankegang rundt dette med voldelig jihad. Jeg var ganske positiv til det, sa hun.
Hun fortalte om kommunikasjonen mellom henne og Bastian Vasquez, som dro til Syria for å slutte seg til Nusrafronten og utøve hellig krig i 2012. Derfra ga han henne historier, blant annet om at han hjalp til med å utplassere veibomber, ifølge forklaringen for retten.
– Jeg bare lo, og reagerte ikke på det, sa hun.
Senere skulle hun selv dra til Syria for å slutte seg til ektemannen. Hun hevdet i retten at det var kjærlighet til ham som var den viktigste drivkraften bak reisen, men at hennes radikale tankegang førte til at hun ikke hadde noen innvendinger eller kritiske tanker rundt hva Vasquez drev med der.
Statsadvokat Geir Evanger framholdt i sitt innledningsforedrag at han mener det ikke er tvil om at den IS-tiltalte kvinnen visste at hun dro til en ekstrem organisasjon, og hva dette innebar, da hun dro til Syria i 2013.
– Hun visste at Vasquez var med i Jabhat al-Nusra, og at det var en ekstrem militær gruppering. Hun visste også at Vasquez var en militant kriger, og at han deltok i terror, sa aktor Geir Evanger under sitt innledningsforedrag på den første dagen av rettssaken mot kvinnen.
– Det finnes også bevis på at hun ønsket våpen da hun dro ned, sa Evanger. Han presiserte at kvinnen selv har nektet for at hun ønsket våpen.
Aktor mener også at kvinnen hadde såpass god innsikt i jihadistenes tolkning av islam at hun visste at hennes rolle ville være at hun måtte holde seg i hjemmet, og i praksis miste sin frihet, da hun dro ned.
Det avgjørende for retten blir om hennes rolle som husmor er å regnes som straffbar deltakelse i en terrororganisasjon. Det er det ikke, framholdt hennes forsvarer, advokat Nils Christian Nordhus i retten.
– Kjernen i vårt forsvar er at straffebudet om deltakelse i en terrororganisasjon ikke rammer ekteskap, barnepass og arbeid i hjemmet, sa Nordhus da han ga retten sine merknader til aktors innledningsforedrag.
Kjøp Sammenstøt mellom sivilisasjoner? her!
