Sakset/Fra hofta

De siste dagenes hendelser i Nord-Amerika ser ut til å gi Corriere della Seras Midtøsten-korrespondent Lorenzo Cremonesi rett i analysen han gjorde like etter terrorangrepet i Ottawa:

Den islamske staten (ISIS) kan lykkes i det som al-Qaida prøvde på for mer enn ti år siden med bare delvis suksess: å skape et nettverk av «ensomme ulver» og isolerte celler som er i stand til å organisere og iverksette terroraksjoner hvor som helst i verden.

ISIS drar fordel av at det er mye lettere å spre et terrorbudskap på sosiale medier i våre dager enn det var da de to flyene smalt inn i World Trade Center for tretten år siden. Facebook ble opprettet i 2004, Twitter i 2006. Al Qaida hadde simpelthen ikke den samme teknologien på rede hånd for propagandaformål.

En av dem som har advart mot dette, er New Yorks politisjef Bill Bratton, som har kommentert at blant annet Twitter-poster med lenker til halshugginger og massehenrettelser stimulerer fantasien hos ensomme ulver i alle verdenshjørner.

Cremonesi antyder at et lenge tenkt scenario kan være i ferd med å bli virkelighet:

Hvis vi går igjennom den islamske ekstremismens nyere historie, finner vi at planer om å skape «femtekolonner» og «sovende celler» som når som helst er rede til å slå til på egenhånd i de vestlige hovedstedene, er noe som har vært snakket om i minst tjue år. Nyheten består i at ISIS med kyndighet, standhaftighet og omhu bruker all den nyeste kommunikasjonsteknologien.

En gang forsøkte man å skjule grusomhetene, skriver Midtøsten-korrespondenten med mer enn et kvart århundres fartstid. I dag offentiggjøres «voldspornografiske» selfies med avkuttede hoder som holdes etter håret, og det virker helt etter hensikten: å rekruttere.

«Slutt dere til oss, her har vi det moro», ble det i skreket på engelsk i videoer av tilreisende fra engelsktalende land, sittende på stridsvogner i sentrum av nylig erobrede Mosul med fingrene i V-tegn foran kameraene.

Moroa inkluderer også sexslaver.

Det de fremfor alt formidler er at Gud er med dem siden de vinner, avslutter Cremonesi. De føler at de utkjemper en rettferdig krig mot det korrupte Vesten. Og det er mulig å være med i den krigen uten å forlate hjemlandet.

De representerer det enkleste og raskeste svaret på den komplekse samtiden. De gir identitet og styrke til enhver form for galskap og perversjon. De tilbyr visshet til de forvirrede, de gir trygghet til dem som ikke har det. Vi må forvente at de «ensomme ulvene» fortsetter å øke i antall innen de begynner å bli færre.

Det er uansvarlig ikke å prøve å motvirke en slik trend. Hvem har den fjerneste anelse om hvordan det skal gjøres? Hvis det er identitet som behøves, hva kan et samfunn som langt på vei har oppgitt sin egen tilby?

 

Quella rete planetaria di «lupi solitari», Corriere della Sera 23. oktober 2014 (papir, side 5)