Sakset/Fra hofta

Under relanseringen av Nils Chr. Geelmuydens bok om Børre Knudsen kom Aftenpostens Harald Stanghelle til å sammenligne Knudsen med Arfan Bhatti.

Han ble en ufrivillig illustrasjon på Geelmuydens beskrivelse av et medie-Norge der det å tegne et positivt bilde av en samfunnsfiende fører til at man blir utestengt.

Boken kom på Metope forlag i 1988. Geelmuyden trodde det skulle bli innledningen på et forfatterskap.

Tvert i mot skulle utgivelsen svarteliste meg for alltid i mange toneangivende og politisk korrekte maktkretser. Ved å skrive en sympatisk bok om en av Norges mest forhatte personer, skulle jeg i praksis melde meg ut av alle gode selskap. Min forfatterkarriere kom virkelig skjevt ut fra hoppkanten. I årene som fulgte, skulle jeg oppleve å møte stadig flere stengte dører.

Verdidebatt.no har gjengitt det nyskrevne forordet. Det er vel verdt å lese.

Et femtitall journalister hadde møtt frem til lanseringen av boken En prest og en plage. Nesten ingen skrev noe. Knudsen levde ikke opp til karikaturen. Da var det ikke interessant.

26 år har gått. Men har pressen forandret seg?

Aftenpostens politiske redaktør, Harald Stanghelle, satt i panelet på pressekonferansen. På spørsmål om Norge har noen Børre Knudsen i dag begynte han å prate om islamister og Arfan Bhatti:

– Du har i hvert fall enkelte som er definert som helt outrerte, og det er de helt ekstreme islamistene. Det er små grupper som har en kraftig språkbruk og bruker mediene, sa Stanghelle, og tok Arfan Bhatti som eksempel.

Bhatti er medlem i den islamistiske gruppen Profetens Ummah i Norge, og er tidligere straffedømt åtte ganger for blant annet knivstikking og skyting.

– En figur som Arfan Bhatti sitter i Pakistan og sender ut melding om at «nå er endetiden nær», som blir plukket opp av norske medier.

– Sånn sett kan man si at det eksisterer en del som kan plasseres i folkefiende-kategorien i dag. Også hører jeg til de som mener at selv en folkefiende ikke alltid har rett, la Aftenposten-redaktøren til.

Børre Knudsen var en forsvarer av det ufødte liv – om man er enig i budskapet eller metodene får være en annen sak – mens ekstreme islamister både støtter og bedriver terrorisme, folkemord og hva som verre er. Sammenligningen til Stanghelle er absurd og under enhver kritikk.

Vårt Land

Les også

-
-
-
-
-

Les også