Nytt

Norske myndigheter anslår, ifølge Aftenposten, at mellom 20 og 30 norske muslimer har reist til Syria for å kjempe på opprørernes side. De søker seg mot de mer ekstreme gruppene. Norske myndigheter frykter hva som vil skje når de kommer hjem.

Nå kommer kanskje ikke alle hjem, men da vil de ha blitt martyrer for saken og rekruttere flere ved sitt eksempel. De andre vil ha skaffet seg våpentrening, kamperfaring, dvs. både kunnskap om fremstilling av bomber, og metoder for å ramme mål i en by – dvs et sivilt operasjonsområde – og ikke minst erfaring i å drepe.

To kjente navn – Arfan Bhatti og Mohyeldeen Mohammad skal være i eller på vei til Syria. De reiser via Tyrkia. Grensen til Syria kontrolleres av opprørere.

Det er flere opplysninger i Aftenpostens oppslag som hadde fortjent oppfølging: det sies at det er eldre personer som oppfordrer de unge til å dra. PST vet hvem de er, skriver avisen. Kanskje offentligheten også burde få vite litt mer om hvem disse er. Det er vel ikke umulig at de også representerer en trussel for det norske samfunn. PST er ganske klar på at det er det de frykter. Hvis de som trekker i trådene får være anonyme i Norge vil nettverket være intakt og de kan fortsette sin virksomhet.

Hvor langt denne radikalseringen er kommet er uttalelsene til leder av Profetens Ummah, Ubaydullah Hussain, et eksempel på. Han har gjentatt til flere medier at hvis det kommer et angrep på Norge vil han ikke bli overrasket, og på oppfølgingsspørsmål sier han at han ikke vil svare på om han vil varsle myndighetene i forkant. Det er så nær en trussel som det går an å komme. Hvis en hvit norsk høyreekstremist hadde sagt noe lignende, ville medier og politikere ikke godtatt det. Hvis det ikke fantes lovhjemler ville man skaffet seg det. Med rette. Men man er mer usikker på islamistene og vet ikke helt hvordan man skal te seg. PST er begynt å bli klarere.

Det er flere andre omstendigheter ved Syria-kjempernes engasjement: det er samlet inn store pengebeløp for å finansiere reisen til krigerne. «Ved utreise skal det, etter det Aftenposten erfarer, være tolldelklarert store summer». Man forsøker altså ikke å skjule sin virksomhet. Nå skyldes det nok også vissheten om at PST og E-tjenesten følger hvert steg Arfan Bhatti tar. Men det finnes andre måter å smugle pengene ut på. Kanskje krigerne ønsker å vise norske myndigheter hvem de er, og sende et budskap om at de tør og kan. Det skal man ikke se bort fra.

Det er også grunn til å reise spørsmål ved Tyrkias rolle. Mellommenn møter krigerne i Ankara og loser dem videre og inn i Syria. Denne trafikken kunne ikke foregå uten tyrkiske myndigheters velsignelse. Tyrkia spiller dermed samme rolle som Pakistan under krigen mot Sovjet, men senere også da de skapte og støttet og fortsatt støtter Taliban. Poenget er at disse krigerne og deres nettverk også har en spillover-effect tilbake inn i Tyrkia.

Under Irak-krigen og amerikaneres styre av Irak, var det Syria som var fasilitator og støttet trafikken av jihad-krigere inn i Irak. Nå er de selv mål for jihad. Når dette hjulet først er begynt å snurre er det vanskelig å stoppe.

PST har all mulig grunn til å være urolig.

 

 

Norske myndigheter anslår at mellom 20 og 30 nordmenn er i Syria eller på vei dit for å slutte seg til ulike grupper som kjemper mot Assad. Nå frykter de at unge norske radikale muslimer får trening, kamperfaring og knytter internasjonale kontakter som kan påvirke ønsket og evnen til å planlegge terrorhandlinger i Norge.