Høgskolen i Telemark har innført nikab-forbud for sine studenter, hvilket ikke går upåaktet hen hos imamen ved Telemark islamsk Trossamfunn, Abdirashid Bile Mohammed.

Han mener at:

«forbudet bunner i religiøs, kulturell og etnisk intoleranse, og tror ikke på skolene når de sier at forbudet har rent praktiske årsaker.

-Dette er uttrykk for mangel på respekt for mennesker som er annerledes, og typisk Frp-politikk. Høyskolene sender signal om at folk som kler seg annerledes, ikke er velkomne i norsk skole.»

Men mer interessant blir det når imam Mohammed skal forklare hvorfor Norge må akseptere at kvinnelige studenter skal få lov til å fullstendig tildekket, for da peker han på muslimers egen toleranse:

«Religionsfrihet må veie tyngst, og man må respektere andres kultur. Vi respekterer norsk væremåte – også for eksempel lettkleddhet, som virker støtende på mange»

De respekterer altså oss, så da må altså vi respektere dem…

Dette er et utsagn som har mer sprengkraft i seg enn det er hyggelig å tenke på. En gruppe innvandrere sier at de ved å respektere skikkene i det landet de innvandrer til, opparbeider seg en rett til selv å bryte fundamentalt med de verdiene deres nye hjemland bygger på. Det sniker seg inn en følelse av en dårlig skjult trussel, at dersom vi ikke respekterer dem, så kan det være at de ikke respekterer oss. Og hvilke konsekvenser vil det få at vi ikke respekterer dem? De siste dagers diskusjon om hvor lite som skal til for at unge muslimer blir ekstremister, blir med ett materialisert i nikab og kvinneundertrykkelse.

Vi støter muslimer med vår lettkleddhet, er argumentet fra imamen, og journalisten følger det ikke opp. Men skal det være greit å påstå at vår kultur virker støtende? Hva skjer den dagen det norske samfunnet ikke makte å stå opp mot grupper som hevder at vi støter dem?

 

http://www.vl.no/samfunn/imam-raser-mot-nikab-forbud-p%C3%A5-h%C3%B8yskole-1.89206